Klimautfordringen fordrer langsiktighet og helhet – nå!

For det første: I klimapolitikken trengs det flere virkemidler samtidig. Faren for akselererende klimaendringer tillater ikke at vi venter på en global karbonpris, en høy nok kvotepris i EU eller riktig energipris før energieffektivisering stimuleres, slik drømmen vil være for en økonom. Resultatene fra klimavirkemidler, som storstilt spart energi i husholdningene, kan ikke skrus på over natten ettersom når det passer perfekt. Det er en hel bransje og enormt mange beslutningstagere som skal i gang. Vi er nødt til å ha et langsiktig perspektiv. Vi kan ikke la Knutsens og andres frykt for overskuddskraft mot 2020 hindre oss i å se helheten som skal ta oss mot nullutslippssamfunnet. Husk at vi og Europa må kutte 85-90 prosent av klimagassutslippene innen 2050.

Alle som følger med i timen vet også at klimabegrunnelsen for redusert energiforbruk i Norge er at den frigjorte strømmen må brukes til andre formål der klimagassene reduseres. For eksempel elbiler, ny industri eller energiforsyning til oljeplattformer. Videre kan ren, fornybar strøm fra Norge brukes på kontinentet, og dermed redusere behovet for forurensende energikilder. Men det kreves en helhetlig politikk for å gjennomføre dette, noe en energimelding kunne lagt grunnlaget for. Regjeringen med Knutsens Arbeiderparti i spissen fant det som kjent ikke nødvendig å lage en helhetlig plan for energipolitikken i et langt perspektiv, og skrinla hele meldingen i fjor høst.

Med unntak av elbil-insentiver kan ikke Bellona se at Ap i sin regjeringstid har bidratt nevneverdig til at kraft fra ny produksjon og energieffektivisering vil tas i bruk til faktiske klimagasskutt. Ingen oljeplattform er blitt pålagt elektrifisering, virkemidlene for å stimulere industrien til å gå over fra fossilt til fornybart er svake. Verken Bellona eller andre fremmet grønne sertifikater for at ny, ren kraft skulle bygges ut for moro skyld: Den må settes i klimaarbeid for å ha effekt. Det vil også motvirke det store prisfallet som fryktes av enkelte.

EUs kvotemarked gir ikke teknologiutvikling og må endres

Og her nærmer vi oss samfunnsøkonom og Ap-kandidat Knutsens kortslutning: Klimabegrunnede virkemidler som grønne eller hvite sertifikater (virkemiddel for energieffektivisering som Terje Osmundsen beskriver forbilledlig her) reduserer kun effekten av det europeiske kvotemarkedet (ETS), mener han. Bellona mener denne problemstillingen må snus på hodet: Kan vi endre ETS slik at det kan virke godt sammen med andre virkemidler?

Dagens situasjon med lave kvotepriser fordrer nytenkning, at prisene «er forventet» å øke er ikke nok. Europa vil nå sine utslippsmål for 2020 – ja. Men Knutsen overser et helt essensielt poeng: Den lave kvoteprisen bidrar ikke til den teknologiutviklingen og de tiltakene som vil være avgjørende for å ta oss mot nullutslippssamfunnet. Bellona mener i motsetning til Knutsen at en ensidig satsing på kvotesystemet aldri vil ta oss dit. Vi må i stedet finne en løsning hvor virkemidlene kan virke sammen og forsterke hverandre. En mulighet som Bellona foreslår i vårt høringssvar til EU-kommisjonens grønnbok (utredning om politikken mot 2030) er en automatisk inndragning av kvoter dersom prisen faller under et bestemt nivå. Da vil andre virkemidler rettet mot f.eks. energieffektivisering og fornybar kraft, kunne bidra til store reduksjoner i Europas klimagassutslipp uten at det svekker ETS. Ap og Knutsen er velkommen til å lære mer om forslaget slik at dere kan bidra til å fremme det i Brussel.

Energieffektivisering i industrien trenger støtte

Når det gjelder energieffektivisering i industrien, hevder Knutsen at tiltak for energieffektivisering gjennomføres av industrien uavhengig av virkemidler, fordi det gir store gevinster å produsere mer effektivt. Bellona undres på hvor Knutsen tar dette fra. Er det igjen teoribøkene som tilsier at dette skal skje? Både Elkem Thamshavn og Finnfjord Smelteverk var avhengige av investeringsstøtte fra Enova for å investere i gjenvinningsanlegg for elektrisitet. Nå er også Elkem Salten i gang med å bygge gjenvinningsanlegg. Dette viser at Enova-støtte er avgjørende for å bygge fremtidens teknologier for energieffektivisering i Norge.

Disse eksemplene gjelder bedrifter der energikostnadene utgjør en stor del av utgiftene. For bedriftene der energikostnadene bare utgjør en liten del, er det langt tyngre å gjennomføre tiltak. Summen av antallet slike bedrifter gjør det likevel viktig å sette inn en innsats her. I denne delen av industrien benyttes også store mengder fossil olje og gass til oppvarming, som bør konverteres til fornybar energi. Når det for energiintensiv industri er viktig med en støtteordning, er det lett å skjønne at også mindre energiintensiv industri trenger et spark for å komme i gang.

Forbruket vil kuttes med helhetlig politikk

Så til Knutsens innvendinger mot at energieffektivisering ikke kutter, men bare flytter forbruk. At det er mulig å effektivisere energibruken i husholdninger og næringsbygg er det vel ingen som helst tvil om, det er det bare å gå inn på statistikken til Enova og deres energihistorier for å se. Derfor engasjerer Bellona seg i prosjekter som for eksempel Bergen SmartCity i Knutsens egen hjemby. Et ekstremtilfelle fra Bergen: Et kontorbygg har spart nesten 50 prosent av energibruken kun ved bedre drift og styring. Men Knutsen setter altså spørsmålstegn ved om dette nytter, fordi de sparte pengene angivelig brukes på annet forbruk, eller i industriens tilfelle: Brukes på økt produksjon. Til det siste er det bare én ting å si: Så flott!

Når det gjelder påstanden om økt forbruk ellers (altså i husholdninger og yrkesbygg), så vil det alltids være slik at noen bevisst eller ubevisst øker komforten og til en viss grad opprettholder energibruken etter effektivisering. Dels bør dette styres ved at energiprisene ikke blir for lave (altså: Sett kraften i klima-arbeid!), dels bør kunnskapen til forbrukerne styrkes slik at det å øke komforten er et bevisst valg. Det er allikevel slik at mange effektiviseringstiltak er robuste – at de bare i begrenset grad motvirkes av adferd.

Knutsen problematiserer videre, slik vi leser ham, at besparelsene vil gå med til energibruk til andre formål, og her kan vi eksemplifisere med reising. Da er svaret å innrette treffsikre virkemidler på dette området, ikke å la være å stimulere til energieffektivisering!

Bellona går ikke med på at vinninga vil gå opp i spinninga. Som følge av byggevareutvikling og innstramming av regelverk har hjemmene våre stadig blitt litt bedre. Energibruken per husholdning har gått ned det siste tiåret, men antallet husholdninger har steget. Dermed har energibruken i denne sektoren holdt seg stabil de siste ti årene. Heller enn å konkludere med at gevinstene spises opp, må vi stille følgende spørsmål: Hva hadde skjedd med energibruken om nevnte utvikling ikke hadde skjedd? Hva hadde resultatet vært dersom vi hadde stimulert effektivisering ytterligere? Det er et enormt potensial i eksisterende bygningsmasse som ikke er tatt ut – enkelte sier vi kan halvere energibruken innen 2040 dersom virkemidler settes inn.

Småhus og eneboliger får ikke støtte til tiltak

Regjeringen skal ha skryt for energi-skjerpelser i byggereglene for nybygg, og det tverrpolitiske klimaforliket varsler ytterlige innstramming. Vi er spente på om Enovas reformerte støtteprogram for energiambisiøs rehabilitering vil treffe nye og store segmenter innen yrkesbygg og borettslag. Men det gjenstår et kjempestort segment: Av Norges 2,2 millioner husstander er mer enn halvparten eneboliger eller småhus. Her gis det minimalt med støtte til energieffektivisering, samtidig som det er mange barrierer mot å komme i gang. Derfor mener Bellona at dette segmentet bør få støtte enten gjennom hvite sertifikater – som Knutsen omtaler, eller sjablongstøtte via Enova, eller skattefritak. For oss er det viktigste at det kommer virkemidler som treffer dette markedet i stort monn, heller enn hvilket. Dette vil også kunne sparke i gang en ny bransje som fort kan ligge etter konkurrenter fra andre land.

Knutsen er AUFs ungdomskandidat i Hordaland og underskriver innlegget sitt som stortingskandidat og samfunnsøkonom. Vi anser dette som et innlegg i valgkampen, og i tråd med Aps vage formuleringer om energieffektivisering. Vi har lenge oppfattet AUF-ere som progressive i miljøspørsmålet, men her ser vi at identiteten som konserverende samfunnsøkonom har fått overtaket. Dette er således en god søknad for videre karriere i Ap.

Denne kronikken ble først publisert på Energi og Klima, Norsk Klimastiftelses nettmagasin 21.august 2013.