Posten «Miljøhensyn i offentlige innkjøp» ble av Frp og Høyre foreslått kuttet fra 10 millioner til null.

Det er svært uheldig og paradoksalt, mener Bellona, ettersom Høyre og Frp i regjeringsplattformen sier at de skal «Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger».

– Det første regjeringen gjør er å kutte hele statsbudsjettsposten til gruppen som sørger for å implementere miljøhensyn i anskaffelser samt miljøledelse i stat, kommune og fylkeskommune. Det er et langt skritt i feil retning, sier Guro Nereng, seniorrådgiver i Bellona.

11 ansatte i DiFi jobber dedikert med å utvikle verktøy, kursing, opplæring og veiledning i å stille krav i innkjøp/anskaffelser. De rødgrønne foreslo kutt fra 14 til 10 millioner.

– Dette handler altså ikke om at Ål kommune må lære hvordan de kjøper resirkulert papir. Det er mye større. Ved at det offentlige stillerkrav til for eksempel nye bygg, vil man kunne drive en bransje fremover. Nye løsninger og ny teknologi kommer ved at noen etterspør det.

– Vi må spørre oss hvordan regjeringen nå har tenkt å sørge for at offentlig sektor bruker sine årlige 400 milliarder til å etterspørre og drive fram de nye løsningene som trengs i miljø- og klimakampen. 400 milliarder utgjør hele 18 prosent av BNP. 150 av disse milliardene benyttes på bygg. Det sier seg selv at det ligger en enorm mulighet for påvirkning i disse beløpene, sier Nereng.

Bellona-rådgiveren understreker at innkjøperne og eiendomssjefene rundt omkring i kommune-Norge da trenger kompetanse på hvordan de skal stille krav og bedømme tilbud. Bestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser er ikke nok.

– Det trengs kompetansespredning for å operasjonalisere dette.

Bellona mener dessuten at forslaget er i strid med intensjonen i klimaforliket om at offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel både som tilrettelegger, rolleskaper og som miljø- og klimabevisst sektor.