2 milliarder til CO2-teknologi

 

 

 

Med opprettelsen av fondet og innovasjonsselskapet tar vi et stort skritt videre mot målet om gasskraftverk med CO2-håndtering, sier Olje- og energiminister Einar Steensnæs. Bellona er fornøyd med at løftene om satsning CO2-håndtering nå følges opp med betydelige bevilgninger, men oppfordrer Regjeringen til å investere pengene i et fullskala anlegg på Vestlandet. For disse pengene kunne Regjeringen bygd et 800 MW gasskraftverk med CO2-håndtering på Tjeldbergodden eller på Mongstad. Her er beliggenheten ideell i forhold til injeksjon av CO2 på Gullfaks, samtidig som det er behov for økt kraftproduksjon. Besparelsen ved å slippe investeringer i kraftoverføringer til Vestlandet, vil bidra kraftig til totaløkonomien for et gasskraftverk med CO2-rensing.

–> Gullfaks trenger CO2
Gullfaks er et av Norges eldste oljefelt, og produksjonen på feltet går nå mot slutten. Dersom Statoil får tilgang til CO2 i store mengder, kan man injisere CO2 som trykkstøtte, og på denne måten forlenge feltets levetid med mange år. På denne måten blir CO2 som renses ut av avgassen fra gasskraftverket ikke bare et avfallsprodukt, men også en ressurs med stor kommersiell verdi. Statoil vil til sommeren beslutte hvorvidt de skal satse på meroljeutvinning ved hjelp av CO2 på Gullfaks. Derfor burde Regjeringen så raskt som mulig komme til enighet med Statoil om hvordan kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte.

Utelukker ikke ytterligere bevilgninger
På Regjeringens pressekonferanse i formiddag, hvor satsningen ble presentert, åpnet Statsminister Kjell Magne Bondevik for å vurdere andre enkeltprosjekter, dersom avkastningen fra fondet på to milliarder kroner viser seg å ikke være tilstrekkelig. Den første prøven på om Regjeringen mener alvor, kommer på Snøhvit. Statoil har søkt om utslippstillatelse for 920 000 tonn CO2 fra gasskraftverket som bygges på Snøhvit. På gassfeltet skal CO2 som følger med naturgassen opp fra brønnen, skilles ut og deponeres i reservoarene under havbunnen. I og med at infrastrukturen for deponering er på plass, ville kostnadene med å deponere CO2 fra gasskraftverket kun være relatert til separering fra eksosgassen.

Kyoto
Alt taler dermed for at Regjeringen kan ta klagene fra Bellona og Natur og Ungdom på utslippstillatelsen på Snøhvit til følge. Et utslipp på 920 000 tonn CO2 vil øke Norges utslipp av klimagasser med to prosent, og gjøre det svært vanskelige for Norge å oppfylle Kyotoprotokollen. Norge ligger allerede dårlig an. Tall fra Regjeringen viser at de norske utslippene vil øke med 17 prosent i forhold til 1990-nivå fram til 2010. I Kyoto-protokollen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene ned til en prosent over 1990-nivå. Allerede i løpet av 2005 skal Norge rapportere status for framskritt i norske klimatiltak til FNs klimasekretariat i Bonn. Hvis man tillater utslippene av CO2 fra Snøhvit, kan det bli mest tilbakeskritt i den rapporten.

Les mer om Renere fossil energi