Nyheter

Regjeringen glemte klima i oljemeldingen

Publiseringsdato: 11. mai, 2004

Skrevet av: Marius Holm

Oljemeldingen:

Petroleumsvirksomheten står i dag for 28 prosent av Norges CO2-utslipp. Likevel fant Regjeringen ingen grunn til å drøfte oljenæringens bidrag til klimaproblemet i oljemeldingen, som er et sentral strategidokument for norsk oljepolitikk.

– Den største utfordringen i norsk petroleumsvirksomhet er klimagassene, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Han er meget betenkt over at Regjeringen ikke har satt av et eneste avsnitt, langt mindre noe kapittel, til tiltak mot CO2-utslippene offshore.

Kunne gått fra problem til løsning
Samtidig som oljenæringens betydelige klimagassutslipp forbigås i stillhet, foreslår Regjeringen nesten ingen tiltak for å fremme CO2-deponering i oljefelt. Det eneste tiltaket man har funnet plass til, er :

 

”…å ta initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom myndigheter og industri, og å invitere myndighetene i Storbritannia, Danmark og Nederland til en dialog om disse spørsmålene”.

– Disse to grepene er i tråd med Bellonas anbefalinger, men vår liste over tiltak som Regjeringen iverksette er mye, mye lengre, sier Frederic Hauge. – Norsk oljenæring kan gå fra å være en del av problemet, til å bli en del av løsningen på klimaproblemet, ved hjelp av CO2-deponering. Men dette skjer ikke av seg selv, myndighetene må gjøre en rekke grep for å få dette til å skje, hevder Hauge.

Bellona synes det er positivt at Regjeringen 23.04. satte av to milliarder kroner til et fond for CO2-håndtering, men dette tiltaket er på langt nær nok, og Steensnæs burde absolutt fulgt opp med ytterligere grep i dagens oljemelding.

–> Svarer ikke på brev
Bellonas sendte et brev til Olje- og energiminister Einar Steensnæs 24. november 2003, hvor en lang rekke tiltak som er nødvendige for å lykkes med CO2-deponering på norsk sokkel ble skissert. Et halvt år senere er brevet ennå ikke besvart.

– Skal en dømme etter innholdet i oljemeldingen, er brevet heller ikke tatt til etterretning, mener Hauge. I brevet tok Bellona til orde for å etablere en nasjonal handlingsplan for CO2-håndtering, som ser på

 

  • Utbygging av infrastruktur for CO2-transport rundt Nordsjøbassenget
  • Gullfaks som pilot for CO2 til meroljeutvinning
  • Bruk av CO2 fra Snøhvit på Gullfaks
  • Bruk av CO2 fra Sleipner til meroljeutvinning på Gullfaks
  • Etablering av infrastruktur for håndtering av CO2 fra landanlegg for prosessindustri og energiproduksjon
  • Reduksjon av CO2-utslippene fra offshoreinstallasjoner gjennom elektrifisering fra land
  • Bruk av lov for å regulere CO2-utslipp
  • Revisjon av London-konvensjonen og OSPAR
  • EØS-avtalens muligheter statsstøtte til CO2-håndtering fra industri og kraftproduksjon

Fossil energi øker fortsatt
Fossil energi dekker i dag 90 prosent av verdens energiforbruk. Samtidig viser prognoser at verdens energiforbruk vil øke med to tredjedeler fram til 2030 (Energy Outlook 2003), og 90 prosent av denne økningen vil være innen fossile energikilder. Dette er ikke bærekraftig. For å unngå menneskeskapte klimaendringer, må vi i følge FNs klimapanel redusere utslippene av klimagasser med 60-80 prosent.

CO2-deponering tvingende nødvendig
Sol, vann, vind, bølger, tidevann, bioenergi og andre fornybare energikilder vil kunne dekke energibehov en gang i framtida, men på kort sikt er dette urealistisk. Samtidig er det er helt nødvendig å redusere bruken av fossil energi nettopp på kort sikt, dersom vi skal unngå dramatiske konsekvenser av klimaendringer. Norges oppgave som en stor gassnasjon, blir derfor å bygge en farbar bro over denne kløften mellom dagens oljeøkonomi og framtidens fornybare samfunn. Løsningen er å ta ut karbonet av naturgassen, og deponere det som CO2, mens man bruker rent hydrogen som drivstoff i brenselceller. Etter Bellonas vurdering, er dette den eneste muligheten vi har til å produsere nok energi på en forsvarlig måte fram til omstillingen til energiproduksjon basert på fornybare energikilder.