Oljemeldingen:

Petroleumsvirksomheten står i dag for 28 prosent av Norges CO₂-utslipp. Likevel fant Regjeringen ingen grunn til å drøfte oljenæringens bidrag til klimaproblemet i oljemeldingen, som er et sentral strategidokument for norsk oljepolitikk.

– Den største utfordringen i norsk petroleumsvirksomhet er klimagassene, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Han er meget betenkt over at Regjeringen ikke har satt av et eneste avsnitt, langt mindre noe kapittel, til tiltak mot CO₂-utslippene offshore.

Kunne gått fra problem til løsning
Samtidig som oljenæringens betydelige klimagassutslipp forbigås i stillhet, foreslår Regjeringen nesten ingen tiltak for å fremme CO₂-deponering i oljefelt. Det eneste tiltaket man har funnet plass til, er :

”…å ta initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom myndigheter og industri, og å invitere myndighetene i Storbritannia, Danmark og Nederland til en dialog om disse spørsmålene”.

– Disse to grepene er i tråd med Bellonas anbefalinger, men vår liste over tiltak som Regjeringen må iverksette er mye, mye lengre, sier Frederic Hauge. – Norsk oljenæring kan gå fra å være en del av problemet, til å bli en del av løsningen på klimaproblemet, ved hjelp av CO₂-deponering. Men dette skjer ikke av seg selv, myndighetene må gjøre en rekke grep for å få dette til å skje, hevder Hauge.

Bellona synes det er positivt at Regjeringen 23.04. satte av to milliarder kroner til et fond for CO₂-håndtering, men dette tiltaket er på langt nær nok, og Steensnæs burde absolutt fulgt opp med ytterligere grep i dagens oljemelding.

–> Svarer ikke på brev
Bellonas sendte et brev til Olje- og energiminister Einar Steensnæs 24. november 2003, hvor en lang rekke tiltak som er nødvendige for å lykkes med CO₂-deponering på norsk sokkel ble skissert. Et halvt år senere er brevet ennå ikke besvart.

– Skal en dømme etter innholdet i oljemeldingen, er brevet heller ikke tatt til etterretning, mener Hauge. I brevet tok Bellona til orde for å etablere en nasjonal handlingsplan for CO₂-håndtering, som ser på

• Utbygging av infrastruktur for CO₂-transport rundt Nordsjøbassenget
• Gullfaks som pilot for CO₂ til meroljeutvinning
• Bruk av CO₂ fra Snøhvit på Gullfaks
• Bruk av CO₂ fra Sleipner til meroljeutvinning på Gullfaks
• Etablering av infrastruktur for håndtering av CO₂ fra landanlegg for prosessindustri og energiproduksjon
• Reduksjon av CO₂-utslippene fra offshoreinstallasjoner gjennom elektrifisering fra land
• Bruk av lov for å regulere CO₂-utslipp
• Revisjon av London-konvensjonen og OSPAR
• EØS-avtalens muligheter statsstøtte til CO₂-håndtering fra industri og kraftproduksjon

Fossil energi øker fortsatt
Fossil energi dekker i dag 90 prosent av verdens energiforbruk. Samtidig viser prognoser at verdens energiforbruk vil øke med to tredjedeler fram til 2030 (Energy Outlook 2003), og 90 prosent av denne økningen vil være innen fossile energikilder. Dette er ikke bærekraftig. For å unngå menneskeskapte klimaendringer, må vi i følge FNs klimapanel redusere utslippene av klimagasser med 60-80 prosent.

CO₂-deponering tvingende nødvendig
Sol, vann, vind, bølger, tidevann, bioenergi og andre fornybare energikilder vil kunne dekke energibehov en gang i framtida, men på kort sikt er dette urealistisk. Samtidig er det er helt nødvendig å redusere bruken av fossil energi nettopp på kort sikt, dersom vi skal unngå dramatiske konsekvenser av klimaendringer. Norges oppgave som en stor gassnasjon, blir derfor å bygge en farbar bro over denne kløften mellom dagens oljeøkonomi og framtidens fornybare samfunn. Løsningen er å ta ut karbonet av naturgassen, og deponere det som CO₂, mens man bruker rent hydrogen som drivstoff i brenselceller. Etter Bellonas vurdering, er dette den eneste muligheten vi har til å produsere nok energi på en forsvarlig måte fram til omstillingen til energiproduksjon basert på fornybare energikilder.