Nyheter

CCP: CO2-håndtering er mulig!

Publiseringsdato: 22. juni, 2004

Skrevet av: Paal Frisvold

Bellona har lenge hevdet at CO2-håndtering er nøkkelen til en ren energikjede og har derfor jobbet aktivt de siste årene for å få plassert denne løsningen på den politiske agenda. Således var denne begivenheten en milepæl i Bellonas langsiktige arbeid for å fremme Hydrogensamfunnet.

Klimatiltak
Grunnlaget for CCP-prosjektet er forståelsen om at verden vil fortsette å være totalt avhengig av fossilt brensel i overskuelig fremtid – samtidig som Kyoto-protokollen og et post-Kyoto regime vil kreve ytterligere reduksjon av CO2-utslipp. Da må det også iverksettes langt mer drastiske tiltak enn det multilaterale avtaler klarer å forhandle fram.

Bellona har lenge forfektet at de nødvendige tiltakene må komme fra oljeindustrien selv. Det er de økonomiske aktørene som må se mulighetene og posisjonere seg slik at de kan være ledende i overgangsfasen til Hydrogensamfunnet. På kort sikt vil det si å produsere energi til hydrogen fra rent fossilt brensel, og på lang sikt å investere i produksjon av fornybare energikilder. Da vil Bellonas visjon om å gjøre oljeindustrien til en del av løsningen på klimaproblematikken, i motsettning til i dag hvor de i stor grad er forurensningskilden, bli en realitet.

Derfor lød det som musikk i våre ører når BP, Shell, Statoil, Hydro, ENI, ChevronTexaco bekreftet, og nærmest prediket, at ”nå må vi redusere CO2-utslippene for å unngå naturkatastrofer”. Og at løsningen lå i produksjon av ren energi. Sagt av oljeindustrien – selv om de snakker med profitt i sikte – er dette utsagn samfunnet og politikerne bør merke seg.

CO2-håndtering er realiserbart
Miljøorganisasjoner, myndigheter og folk flest er først og fremst opptatt av om den underjordisk lagrede CO2en vil kunne lekke ut av deponiene. I tillegg er oljeselskapene opptatt av å etablere hvorvidt det kan være økonomisk lønnsomt å skille ut, og lagre CO2en. Det internasjonale CCP-teamet hadde derfor stilt spørsmålet: Hvordan kan vi finne frem til ny og mer avansert teknologi for å ta ut karbondioksid fra olje, gass og kull på en sikker og målbar måte. Og hvordan kan vi redusere prisen på denne operasjonen med 50-75% prosent?

Prosjektet vurderer følgende lagringsmetoder:

– Lagring i eksisterende oljefelter – med eller uten bruk av CO2-som trykkstøtte
– Lagring i forlatte olje- og gassfelter
– Lagring i geologiske formasjoner som vannførende reservoarer – såkalte akviferer.

Betydelige kostnadsreduksjoner
Siden prosjektoppstart i april 2000 er to hundre forskjellige teknologier fra forskningsinstitusjoner over hele verden nøye vurdert for sitt potensiale for CO2-håndtering. De beste og sikreste løsningene er på denne måten blitt identifisert. Dette har ført til at man har gjort framskritt også i form av store kostnadsreduksjoner.

Ett av resultatene på kostnadssiden viste at et 385 MW gasskraftverkprosjekt i Norge vil koste 22 $ per tonn CO2 man skiller ut med ny teknologi. Man vi da kunne fange opp 1,1 tonn CO2 per år. Med dagens teknologi vil prisen være over 60 $ per tonn. Gassifiseringsteknologi er imidlertid den klart billigste metoden for å skille ut CO2, både ny og gammel teknologi ligger her helt ned i 15 $ per tonn utskilt gass.

Det er også utviklet en stor bredde av risikovurderinger av lagringsproblematikken, noe som er viktig for å kunne forsikre samfunnet om at det ikke vil oppstå skadelige lekkasjer. Andre områder som evaluering og måling av lagringsmetoder er også grundig vurdert.

Hydro med optimistiske prognoser
Norsk Hydro, som er med i CPP-prosjektet, la på presentasjonen fram gjennomarbeidede økonomiske modeller som viste at med riktige rammebetingelser, rett prisnivå på omsettelige kvoter av CO2 gjennom EUs kvotehandelsdirektiv, og sist men ikke minst; en viss størrelse på markedet, vil CO2 snart kunne finne sitt riktige prisnivå: Dyrt nok til å kunne lønne seg å selge – og billig nok til å bruke som injeksjon på eksisterende oljefelt.

Hyrogenprosjekt
For ikke lenge siden satte Europakommisjonen i gang et forskningsprosjekt for produksjon av hydrogen fra rent fossilt brensel – med CO2-håndtering. Prosjektet har et budsjett på 1,3 millioner euro, noe som er lite i EU-sammenheng hvor de fleste energiprosjekter ligger på 50-100 millioner euro. Dette prosjektet skal presenteres allerede til høsten, slik at det kan videreføres til tredje runde av EUs sjette rammeprogrammet for forskning og utvikling. Helt klart oppløftende forskning sett fra et miljøperspektiv.

Image-problem
Den kanskje største og viktigste utfordringen med CO2-håndtering gjenstår imidlertid ennå, nemlig å få politisk aksept av dette svært teknologidrevne, men helt klart politisk sensitive prosjektet.

Temaet ”public perception” dukker stadig opp på alles lepper. CCPs budskap om ”lagring i geologiske formasjoner” får det til å gå kaldt nedover ryggen på de aller fleste. – Hvordan skal folk akseptere at en giftig gass blir lagret under jorden, var spørsmålet som fikk mest oppmerksomhet på lanseringen. Hvordan kan så et slikt konsept vinne folkets tillit? -Ingen hører på industrien i det hele tatt så hvorfor bry seg, sier oljeselskapene ydmykt og antakelig helt riktig. Bellonas oppfatning er at man skal ta publikum på alvor. Skal man få gjennomslag, og skape politisk og folkelig aksept, må informasjonen være pålitelig, troverdig og faktaorientert. Det er viktig å understreke at CO2-lagring er kun en midlertidig løsning frem til fornybare energikilder helt kan erstatte fossilt brensel. Og aller viktigst: CO2-håndtering er nøkkelen til hydrogensamfunnet. Fokuset bør derfor være å få folk til å se opp og frem – på veien vi må gå for å nå et renere og bedre samfunn å leve i.

Over i fase to
CCP- prosjektet går nå inn i sin andre fase som varer fram til 2007. Der skal hovedområdene være:

1. Innfangingsteknologi

  • Fortsatte kostnadsreduksjoner
  • Fokus på utvalgte teknologier
  • Kombinasjon av dagens- og nye teknologier
  • Demonstrasjonsprosjekter

2. Lagringsteknologi

  • Sikkerhetstiltak, verifisering og risikoanalyse
  • Brønnteknologi
  • Demonstrasjonsprosjekter
  • Utvikle industristandarder og få almen aksept
  • Standardisering for innfanging og lagring
  • Finne stakeholders og gi opplæring
  • Skape en industri for CO2-innfanging og -lagring

3 Nettverk

  • Kostnadsreduksjoner og deling