PRESSEMELDING:

– Samtidig må Stortinget nå gi Regjeringen en skikkelig hjemmelekse om utredning av rammevilkår for CO₂-håndtering, mener Hauge.

Bellona ser fruktene av et langt arbeid når Gassnova, innovasjonssenteret for miljøvennlig gassteknologi, åpnes av Statsminister Kjell Magne Bondevik i Porsgrunn i dag. – Vi lanserte begrepet ”gasskraft med CO₂-rensing” for norsk offentlighet for over åtte år siden, og siden den gang har saken hatt politisk sprengkraft. Med åpningen av Gassnova ser vi at det nytter, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

To milliarder til utvikling
Gassnova skal i følge Olje- og Energidepartementet koordinere statens satsing på utvikling av miljøvennlige, fremtidsrettede og kostnadseffektive gassteknologier, samt delfinansiere prosjekter med et klart kommersielt potensial. Organets primære finansieringskilde vil være avkastningen fra et statlig fond på 2 milliarder kroner. Gassnova vil samarbeide nært med Norges forskningsråd, blant annet gjennom et nytt felles gassteknologiprogram som skal opprettes fra årsskiftet.

– Stortinget må gi regjeringen hjemmelekse
Midt i gleden over Gassnova-åpningen, minner Frederic Hauge om at dette kun er en av flere brikker som må på plass. For at fullskala gasskraftverk med CO₂-rensing skal bli en realitet, må rammevilkårene for rensing, transport og deponering av CO₂ på sokkelen bli bedre. – Det må lønne seg for oljeselskapene å velge CO₂ som trykkstøtte på modne oljefelt. Det er politikernes ansvar at arbeidet med rammevilkår kommer igang, sier Hauge, som tidligere har tatt til orde for CO₂-dugnad på tvers av grensene mellom politikk og næringsliv. Stortinget skal nå behandle St.meld. nr. 47 (2003-2004) som tar for seg dette temaet. Bellona er ikke fornøyd med denne meldingen. – Det eneste CO₂-tiltaket regjeringen foreslår i denne meldingen, er nettopp opprettelsen av Gassnova. Stortinget må nå gi Regjeringen en solid hjemmelekse, hvor man i klartekst ber Regjeringen sette i gang et utredningsarbeid om hvordan hele verdikjeden for CO₂ skal organiseres, fra utslippskilde og helt til sikker lagring under sokkelen, sier Hauge.

Volumfradrag og infrastruktur
Et av virkemidlene som etter Bellonas mening bør vurderes, er et volumfradrag i offshorebeskatningen, altså at oljeselskapene gis en skattemessig fordel når de bruker CO₂ som trykkstøtte for produksjon av olje på modne oljefelt. Hvordan staten best mulig kan legge til rette gjennom investeringer i infrastruktur for CO₂, er et annet av spørsmålene Hauge mener politikerne snarest bør søke svar på. – Infrastruktur til transport og kommunikasjon regnes i stor grad som offentlige oppgaver. Vi må definere statens rolle i forhold til investeringer i og eierskap til framtidige CO₂-rørledninger. Vi har Statnett for strøm. Kanskje bør man ha et ”Statcarbon” for CO₂, høyttenker Frederic Hauge.

Må bli Gassnova for hele Norge
Det er neppe tilfeldig at Gassnova er lokalisert til Grenland, hvor bedrifter som Hydro og Norcem både har store utslipp og store fagmiljøer på energiteknologi. Bellona vil like fullt oppfordre Gassnova til å holde nasjonalt fokus, og ikke glemme at en viktig innsatsfaktor når det gjelder utvikling, nemlig entreprenørskap og risikovilje, kan være lettest å finne i for eksempel Hammerfest, hvor det lokale energiselskapet har levert sin konsesjonssøknad for et større pilotanlegg med CO₂-rensing.