EUs høynivåkonferanse:

EUs høynivåkonferanse om CO₂-fangst og -lagring, CCS, gikk av stabelen i Europakommisjonen i Brussel 13.-15. april og samlet 350 deltakere fra energibransjen, forskningsmiljøer, NGOer, politiske miljøer og andre. Fra Norge deltok representanter fra bl. a. Statoil, Sintef, og Olje- og energidepartementet i tillegg til Bellonas Frederic Hauge, Beate Kristiansen og Paal Frisvold.

Dette var første gang en slik konferanse om CO₂-håndtering ble arrangert i EU-regi. Konferansen hadde som mål å diskutere utviklingen en felles europeisk strategi for forskning og utvikling innen CO₂-håndtering, samt å kommunisere til et videre publikum. Man ønsket også å spre resultater fra, og øke den internasjonale dimensjonen i, Europakommisjonens forskningsportefølje.

Økt fokus, interesse og aksept
– Vi har merket en klar endring i holdningen til, og ikke minst interessen for, CO₂-håndtering i EU de siste par årene, sier Beate Kristiansen som leder Bellonas energiarbeid. Hun var også tilstede da Bellona i mars 2003 arrangerte en workshop om hydrogen i Europaparlamentet og der skisserte at veien til hydrogensamfunnet som går gjennom CO₂-deponering. – Den gangen var det lite som ble gjort på CO₂-håndtering innen EU, så utviklingen er gledelig, sier Kristiansen.

Under konferansen var EU-institusjonene DG Miljø, DG Transport og energi og DG Forskning samstemte i at klimautfordringen nå er så stor at det er både plass til, og behov for, en rekke tiltak og virkemidler. CO₂-håndtering ble utpekt som et viktig tiltak, sammen med økt andel fornybart og mer effektiv utnyttelse av energien. Dette er tiltak som både ivaretar miljøet og som er viktige for forsyningssikkerheten av energi til EU-landene.

Også Europakommisjonens energikommissær, Andris Piebalgs, anerkjente CO₂-håndtering som et viktig tiltak for å sikre energitilførselen. Han varslet en såkalt grønnbok – eller konsultasjonsrapport – om energisparing og effektivisering i løpet av året, i tillegg til en om forsyningssikring.

For gamle tall
Fra et industrielt perspektiv ble det understreket at den teknologiske fremdriften innen CO₂-fangst går fremover med stormskritt. Kommisjonens mål om å nå en fangstkostnad på 20 Euro tonnet, ble av Lars Strømberg fra Vatenfall i konferanseoppsummeringen, beskrevet til å være innen rekkevidde allerede nå, og han påpekte at mange opererer med for gamle tall for fangstkostnader.

– Det haster med Nordsjøen
Greg Coleman, BPs visepresident med ansvar for HMS-politikk mente at EU er et utmerket utgangspunkt for CCS-arbeid p.g.a. Nordsjøen. Niels Peter Christensen fra Danmarks Geologiske Forskningssenter oppfordret på det sterkeste til å ta med meroljeutvinning, EOR i planleggingsarbeidet før tidsvinduet lukkes for Nordsjøen og mente at argumentet med at CO₂-fangst er for dyrt ikke var holdbart.

Bellona har lenge argumentert for at bruk av CO₂ til meroljeutvinning, EOR, bl.a. i Nordsjøen er et viktig skritt for å få komme i gang med CO₂-deponering i større skala. Dette vil gi CO₂ en verdi, og bedre økonomien i utbygging av infrastruktur. Dette er imidlertid avhengig av at man handler nå, siden mange av feltene dette er aktuelt for er aldrende og operatørene planlegger å legge dem ned for godt om ikke alt for lang tid.

Virkemidler med teknologidriv
Catherine Day, fra DG Miljø minnet om at også forsikringsselskapene nå etterspør klimastrategier fra industrien. Hun sa også at EUs politiske ledelse ser behovet for større utslippsreduksjoner enn målet i den første Kyoto-perioden, og at det nå diskuteres en reduksjon på opp til 30% innen 2020.

Greg Coleman fra BP understreket at man må få på plass miljøer som fremmer langsiktig teknologiutvikling, og at man trenger teknologidriv. For å få til utslippsreduksjoner må økonomiske incentiver på plass, og da må det mer en kvoter til, mente han. Som eksempel på virkemidler nevnte han kreditering for produksjon av CO₂-fri elektisitet og hydrogen.

Day trakk også frem behovet for å supplere kvotehandel med mer teknologidrivende virkemidler for å få på plass en ny generasjonen løsninger og teknologier. Noe som er helt i tråd med hva Bellona har anbefalt lang tid.

– Vi har bare dagens teknologi
Lord Oxburgh, fra Shell Transport and Trading i Storbritannia har tidligere markert seg som en tilhenger av CO₂-deponering og påpekte at vi trenger vesentlige reduksjoner i klimagssutslipp allerede om 20 år. I det tidsperspektivet vil vi bare ha dagens teknologi tilgjengelig, inkludert inkrementell utvikling, og det er ikke tid for teknologiske sprang eller gjennombrudd.

Lord Oxburgh presentere bl.a. eksempler på konkrete reduksjonsmuligheter, basert på realistiske antagelser for energi- og transportsektoren. Disse viste at utslippene fra transportsektoren kan reduseres med 30% samtidig som kjørt distanse økes med 20%, og at kraftproduksjon kan gi 60% mer kraft tilgjengelig, samtidig som utslippene derifra blir 8% lavere.

Han konkluderte med at nødvendige utslippsreduksjoner er mulig, og det store spørsmålet er hvordan vi gjennomfører en nødvendig overgangsfase. Det eksisterer allerede relevant teknologi nær markedet, men de gode foretningsmessige eksemplene mangler. Han mente at industrien trenger klar beskjed om at denne teknologien er ønskelig og nødvendig, men at et økonomisk rammeverk og incentivordninger må på plass. Oxburgh påpekte også at utslippsreduksjoner er kompatibelt med økonomisk vekst under gitte betingelser.

Informasjonsutfordringer og allmenn aksept
Mange av konferansens deltagere og foredragsholdere var opptatt av behovet for allmenn aksept av CO₂-deponering som en forutsetning for å utvikle samfunnsmessige gode løsninger. Og at dette krever spredning av informasjon og transparency i prosjekter – noe EU har som forutsetning for de prosjekter som mottar støtte under EUs rammeprogrammer for forskning.

I denne sammenhengen mente BPs Greg Coleman at man har et stor informasjonsutfordring i å forklare den vanlige mannen i gata om hva CCS egentlig er. Niels Peter Christensen fra Danmarks Geologiske Forskningssenter fulgte opp dette med å framholde samfunnsaksept, sikkerhet og lagring som stikkord for det videre CCS-arbeidet.