Planen er et ledd i den britiske regjeringens mål om å kutte landets CO₂-utslipp med 60 prosent innen 2050. CO₂-håndtering er hjørnestenen i denne planen og allerede innen ti år regner britene med at fangst og lagring av CO₂ i Nordsjøen er en realitet.

Det er først og fremst lagring i nesten tomme gass- og oljefelt i Nordsjøen, og muligens bruk av CO₂ til å presset mer olje og gass ut av disse, som er aktuelt. Energiminister Malcolm Wicks sa i forbindelse med lanseringen at å oppnå dette målet betinger at det handles nå, slik at nye teknologier utvikles og gjør det mulig med en mer miljøvennlig bruk av kull og gass i fremtiden. Han nevnte videre den store utviklingen av kullfyrte kraftverk spesielt i India og Kina, og understreket at Storbritannia ønsket å være i front av teknologiutviklingen også av eksportmessige hensyn.

Den britiske miljøvernministeren, Elliot Morley, var også tilstede under lanseringen, og poengterte at det å håndtere klimautfordringene har høy prioritet i regjeringen. Han mente at utvikling av ny teknologi for å redusere CO₂-utslippene er essensielt med tanke på at man i årene fremover regner med et økt forbruk av fossil energi, spesielt i utviklingsland. Ifølge Morley er dette mye av grunnen til at spørsmålet om ny teknologi vil spille en viktig rolle ved neste måneds G8-møte i Gleneagles.

Strategi også for hydrogen
Britene har som sagt også lagt 176 millioner norske kroner på bordet til et hydrogenprosjekt. Pengene skal blant annet gå til demonstrasjonsprogrammer for hydrogen og brenselceller, samt til etableringen av en koordinasjonsenhet for hydrogen. Hydrogen ble fremhevet som den eneste energibæreren med mulighet til å produsere lavkarbon-energi fra flere kilder. Og selv om man står overfor store teknologiske og økonomiske utfordringer, anser man at langtidspotensialet for hydrogen er så stort at Storbritannia bør legge seg på en kurs som gjør at de kan høste gevinsten av det.