Stor interesse for skrogvask
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
Nyheter
Publiseringsdato: 14. september, 2005
Skrevet av: Helle Veiersted
Nyheter
Beslutningen kommer to uker etter at Bellona publiserte sin rapport som dokumenterer lønnsomheten i opprettelsen av en verdikjede for CO2 til meroljeutvinning, og omlag et år etter at Statoil, Petoro og Hydro konkluderte med at CO2-injisering for meroljeutvinning på Gullfaks-feltet ikke ville være lønnsomt.
– Det er gledelig at Statoil nå aksepterer muligheten for å opprette en helhetlig verdikjede for CO2, sier Frederic Hauge. Vi håper og gleder oss til å få innsyn i de nye økonomiske og ressursmessige beregningene for Gullfaks. Det kan være meget verdifull informasjon for å hjelpe politikerne til å komme på banen.
Ny vurdering
Statoil konkluderte i fjor med at CO2-injisering ikke ville lønne seg fordi det ville bli vanskelig å skaffe nok CO2, og at CO2 ville bli for dyrt hvis lisensen skulle bære hele kostanden alene. Bellonas nye modell viser imidlertid hvordan man kan skape økonomi for lisensen ved at man gjennomfører regionale løsninger for en CO2-verdikjede, samt at man bruker en glideskala-modell for prising av CO2 levert lisens. På denne måten løser man problemet med investeringskriterier som for eksempel en oljepris på 20-22 dollar. Staten vil ta noe risiko på CO2 men vil få mangfoldig igjen ved at prosjektet realiseres.
På bakgrunn av dette sier Statoil-direktør Lars Christian Bacher til Stavanger Aftenblad i dag at Statoil vil se på den nye informasjonen som er tilgjengelig og gjøre en ny vurdering av lønnsomheten i CO2-injisering på Gullfaks. – Selv om Statoil har snudd alle steiner uten å finne økonomi i dette tar vi nå likevel en gjennomgang internt, basert på den aller siste informasjonen vi har, sier Bacher.
Bondevik må ta grep
I følge Hauge vil CO2-injisering på Gullfaks kreve mellom fire og fem millioner tonn CO2. For å få nok CO2 til dette feltet alene, innebærer det at man må bygge flere renseanlegg for CO2 i regionen. Ved å rense gasskraft og prosessutslipp fra Kårstø, ved å bruke CO2 fra Sleipner-feltet og ved å bygge et større gasskraftverk på Mongstad der man kan rense både gasskraft og prosessutslipp, vil man få nok CO2 til at Gullfaks kan få tilstrekkelig mengde CO2 til å drives på en veldig god måte, sier han.
Hauge forventer derfor at Bondevik tar grep i statsbudsjettet for 2006, slik at dette kan gjennomføres.
– Bondevik kan nå, ved å bevilge 1-1,5 milliarder kroner i egenkapital over statsbudsjettet til investering i renseanlegg på land, iverksette disse rensetiltakene sier han. I tillegg må han forandre Petoros mandat slik at bevilgninger ikke lenger må behandles over statsbudsjettet, men isteden kan behandles som investeringsbeslutninger av Petoro på vegne av for eksempel SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement), avslutter Frederic Hauge.
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet dere opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas C...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...