Første grep for en CO2-kjede

b1f4fc8f6bd8ad42416958265f2efa08.jpeg

 

 

Politiske kommentatorer har spekulert på hvorvidt regjeringen vil klare å skaffe til veie de nødvendige milliarder i statsbudsjettet som offentliggjøres på torsdag. Bellona mener diskusjonen er lite formålstjenlig.

Det som betyr mest nå, er at Regjeringen tar de første grepene for å skape en verdikjede for CO2, sier Frederic Hauge. Bellona har gjennom sin rapport ”Miljø og verdiskapning hånd i hånd” dokumentert at en stor del av inntektspotensialet knyttet til meroljeutvinning med CO2-injeksjon vil tilfalle staten. Derfor er statlig engasjement i verdikjeden for CO2 helt nødvendig.

– Staten må ha en nøkkelrolle. Vi mener denne rollen først og fremst bør være at staten fungerer som bindeledd mellom leverandører og brukere av CO2. Kort fortalt må staten kjøpe CO2 til en pris som gjør det lønnsomt å investere i fangstanlegg, og selge CO2 til en pris som gjør det lønnsomt å bruke CO2 til meroljeutvinning på sokkelen. Staten bør ta investeringer i infrastruktur, og bære en del av risikoen som markedsoperatør på CO2, utdyper Hauge.

Petoros rolle viktigere enn penger
Idag forvaltes Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som er statens eierandeler i lisenser på norsk sokkel, av det statlige selskapet Petoro. Selskapet har som oppgave å maksimere inntektene til staten fra disse eierandelene. – Det operasjonelle ansvaret for statens engasjement i CO2-verdikjeden hører helt klart inn under Petoro, nettopp fordi dette er et nødvendig tiltak for å sikre at store verdier ikke blir liggende i reservoarene, og dermed går tapt for staten. Regjeringen må få snøballen til rulle – og det viktigste grepet er å gi Petoro mandat til å utvikle sin rolle som kjøper av CO2, sier Hauge.

Her er Bellonas anbefalinger til Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet:

1. Gjør Petoro til kjøper av CO2
I forbindelse med statsbudsjettet bør regjeringen gi Petoro i oppgave å lage en plan for arbeidet med å skaffe til veie CO2 til norsk sokkel for økt oljeutvinning. Petoro må gis mandat til å operere som kjøper av CO2, med sikte på å inngå langsiktige avtaler med aktuelle leverandører på fastlandet om kjøp av CO2. Gjennom slike langsiktige avtaler gjøres fangstanlegg for CO2 til en kommersielt lønnsom investering.

Petoro bør umiddelbart starte planlegging av de nødvendig investeringer i infrastruktur for CO2. Petoro skal foreslå for Regjeringen hvilke investeringer som bør foretas, og estimere investeringskostnader, samt anslå driftskostnader for denne infrastrukturen.

Petoro må tilføres en tilstrekkelig økning av sitt driftsbudsjett til å kunne ansette personell som innehar den nødvendige kompetanse.

2. La Gassnova vurdere en hensiktsmessig kommersiell innretning av fangstleddet i verdikjeden.
Bygging av fangstanlegg for CO2 behøver ikke å være et statlig anliggende. Dersom staten skaper en etterspørsel etter CO2, kan fangstanlegg bli en interessant investering for private selskaper, f.eks. for selskaper som er leverandører eller operatører av store prosessanlegg. Gassnova (Statens senter for miljøvennlige gasskraftteknologier) har god oversikt over teknologi, CO2-kilder og aktuelle aktører i fangstleddet. Gassnova bør derfor i forbindelse med statsbudsjettet gis i oppgave å foreslå hvordan fangst av CO2 bør organiseres i en startfase. Gassnova bør, i dialog med Petoro og aktuelle selskaper innenfor fangstteknologi, vurdere hvorvidt det bør opprettes et statlig selskap for fangst av CO2, hvorvidt staten bør invitere andre investorer med på eiersiden, og vurdere kapitalbehovet i forbindelse med bygging av det første fullskala fangstanlegget på Kårstø.

3. Regjeringen må notifisere tiltakene til ESA
Siden Regjeringen skal realisere CO2-rensing på Kårstø innen 2009, er det nødvendig at alle ledd i prosessen går så raskt som mulig. Derfor bør Regjeringen kontinuerlig notifisere sine forslag til virkemidler over ESA, for å hele tiden sørge for at de vedtak som gjøres ikke kommer i konflikt med EØS-avtalens regler. Godkjenning av virkemidler i ESA tar tid, og det er viktig at Regjeringen kommer raskere igang en det som var tilfelle i forbindelse med notifisering av Gassnova, som skal fordele statsstøtte til utviklingsprosjekter innenfor teknologi. Moderniseringsdepartementet sendte notifiseringen til ESA først i mai i år, et trekvart år etter at opprettelsen av Gassnova ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Prosessen er ennå ikke mål, med det resultat at Gassnova fortsatt ikke har lov til å bevilge penger.
– Regjeringen kan ikke tillate seg tilsvarende sommel når nye virkemidler begynner å komme på plass, avslutter Frederic Hauge.