Enkelte forskere har foreslått deponering av CO₂ direkte i havet som en mulig løsning for å håndtere utslipp av klimagasser. Ideen går ut på å omdanne CO₂ slik at den blir flytende, for så å deponere den nede i havdypet. Flere forsøk har blitt gjennomført, blant annet i Japan og på Hawaii, på dette feltet. Nå viser imidlertid en ny studie at slik havlagring er risikofylt på flere måter.

Eksplosjonsfare
Professor Youxue Zhang ved Universitetet i Michigan har utviklet en modell for å undersøke hvordan CO₂ reagerer i havet ved deponering på ulike dybder og temperaturer. Hans resultater viser at ved deponering på mindre enn 3000 meters dybde blir ikke CO₂ liggende men omdannes tilbake til gassform og stiger til overflaten. Hvis denne omdanningsprosessen skjer raskt, er det stor fare for eksplosjoner. I følge Zhang er man bekymret for eksplosjonsfaren ettersom flere alvorlige hendelser har inntruffet i forbindelse med CO₂ i vann. I 1986 slapp store mengder CO₂ ut fra undersjøiske geotermiske kilder i Nyos-innsjøen i Kamerun. Resultatet var en gasseksplosjon der 1700 mennesker ble kvalt til døde av de store mengdene konsentrert CO₂ som slapp ut. To år tidligere førte et liknende CO₂-utslipp fra Monoun-innsjøen, også i Kamerun, til at 37 mistet livet.

Zhangs studie viser at flytende CO₂ injiseres på minst 3000 meter dyp for at den skal bli liggende og ikke boble opp til overflaten, og ut i atomsfæren. – På denne dybden er flytende CO₂ tyngre enn sjøvann, og vil derfor synke og oppløses i havet, forklarer Zhang til Bellona Web.

Ved slik deponering er det imidlertid et nytt problem som melder seg – forsuring av havet. Når CO₂ kommer i kontakt med sjøvann omdannes gassen til karbonsyre. I store mengder påvirker denne karbonsyren surhetsgraden i havet, noe som igjen kan påvirke dyre- og plantelivet. Forsuring kan blant annet føre til at havorganismer som for eksempel koraller, skjell og plankton mister evnen til å bygge skall av kalsiumkarbonat. Dette er fordi kalsiumkarbonatet går i oppløsning dersom vannet er for surt.

Norge sa nei
Også i Norge har havlagring av CO₂ vært et aktuelt tema. I 2002 høstet daværende miljøminister Børge Brende massiv kritikk fra faglig hold da han av miljømessige hensyn sa nei til norsk deltagelse i et internasjonalt forskningseksperiment for å undersøke effektene av havlagring av CO₂.

Deponering til geologiske formasjoner beste løsning
Bellona mener CO₂-deponering til geologiske formasjoner er den klart beste løsningen for lagring av klimagassen. Fordelen ved slik deponering er at CO₂ kan brukes til meroljeutvinning på oljefelt istedenfor naturgass, og for deretter å deponeres i olje- og gassbrønnene når de er tomme. I de tomme reservoarene ligger CO₂ trygt uten fare for lekkasjer, slik tilfellet er med deponering i havet. I tillegg skapes det både en økonomisk og en miljømessig gevinst.