Regjeringen, med Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen og Miljøvernminister Helen Bjørnøy i spissen, har de siste ukene gjort det klart at nye gasskraftverk i Norge må ha CO₂-rensing fra første dag. Dette kravet har ført til at lokalpolitikere og næringsliv i Møre og Romsdal har uttrykt bekymring for kraftsituasjonen i fylket fordi de mener rensekravet vil forsinke byggingen av gasskraftverk.

Rensing vil være lønnsomt
Per i dag er det planlagt å bygge to gasskraftverk i fylket. Statoil har søkt konsesjon for bygging av et gasskraftverk på 800 megawatt på Tjeldbergodden. Den 18. januar vil Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) konklusjon på søknaden være klar. I Fræna har Industrikraft Møre sendt forhåndsmelding på et gasskraftverk på 420 megawatt – med mulighet for en fordobling av størrelsen.

Under et møte i Molde i forrige uke om kraftsituasjonen i fylket, uttalte konsernsjef Odd Håkon Hoelsæter i Statnett at det ikke er tid til å vente på CO₂-rensing i Midt-Norge. I følge Romsdals Budstikke mener Hoelsæter at man må bygge gasskraftverket først for så å installere renseteknologien når den foreligger.

Bellona mener dett er en dårlig løsning både fordi teknologien allerede eksisterer, og fordi en fremtidig CO₂-verdikjede vil kunne føre til økt lønnsomhet og redusert risiko ved slike gasskraftverk. – Lokalpolitikere og næringsliv i Møre og Romsdal som er bekymret for kraftunderskuddet i regionen bør heller rette fokuset på en snarlig realisering av verdikjeden for CO₂, sier Marius Holm. – Dersom regjeringen får på plass rammevilkårene for leveranser av CO₂ vil kravet om rensing ikke forsinke kraftutbygging i Møre og Romsdal. Faktisk vil muligheten for å selge CO₂ fra gasskraftverk og andre utslippsintensive industrier redusere risikoen og bedre lønnsomheten til slike investeringer, sier han.

En annen viktig faktor er at gasskraftverk uten rensing er avhengig av subsidier på 200-400 millioner kroner i året i form av gratiskvoter. Disse kvotene må staten kjøpe fra utlandet og dele ut til kraftverkene. I følge Holm står investorene står dermed overfor en stor politisk og finansiell usikkerhet både i forhold til hvor mye kvoter vil koste og hvordan tildelingen av gratiskvoter vil foregå etter 2008.

Behov for store volumer av CO₂
Regjeringen er nå i gang med arbeidet for å finne ut hvordan en slik CO₂-verdikjede skal organiseres. Bellona er så langt fornøyd med regjeringens tilnærming men er bekymret over at det fokuseres for mye på enkelte gasskraftverk, som Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø.

– Det er nødvendig med store volumer av CO₂ for at CO₂ til meroljeutvinning skal bli lønnsomt, sier Holm. – Derfor må man fra dag en ha som siktemål at eksisterende industrielle utslippskilder skal renses sammen med gasskraftverkene, som for eksempel metanolfabrikken på Tjeldbergodden og ikke minst utslippene fra Gasscos anlegg på Kårstø. Regjeringens CO₂-ambisjoner må ikke koke ned til å bli et dyrt enkelttiltak. Verdikjeden må bygges med tanke på store volumer og langsiktig lønnsomhet, sier han.

Fredag 13. januar skal statsministeren, olje- og energiministeren og miljøvernministeren besøke Kårstø-anlegget på Karmøy. Holm forventer at regjeringen benytter denne anledningen til å klargjøre hvor de vil med sine CO₂-planer.