Metanhemmere: Når stemning blir styring
Debatten om kunstige metanhemmere har blitt en test på hvordan vi håndterer kunnskap i et informasjonsmiljø der frykt sprer seg raskere enn dokumenta...
Nyheter
Publiseringsdato: 14. mars, 2006
Nyheter
Fangst av CO2
Av praktiske og økonomiske årsaker vil fangst av CO2 foregå ved store utslippskilder fortrinnsvis fra fossilbasert kraftproduksjon og industrielle prosesser. Vanligvis består eksosgassen fra slike kilder bare av en liten andel CO2. Denne andelen må skilles ut før deponering.
Det finnes en rekke teknologier for fangst av CO2. For å kunne rense eksisterende utslipp kan såkalt etterrensing av eksosgassen benyttes, for nybygde kraftverk kan renseprosessen for CO2 være en mer eller mindre integrert del av kraftproduksjonsprosessen. Teknologiene oppsummeres i tre hovedteknikker:
Etterrensing av eksosgassen gjøres ved at CO2 trekkes ut av eksosen. Til dette benyttes kjemisk rensing ved hjelp av en absorbent (amin væske, karbonat eller lignende, som er kjemiske stoffer som trekker til seg CO2), ofte i kombinasjon med mekanisk rensing. Absorbenten kjøles ned før den kommer i kontakt med eksosgassen, og varmes senere opp for å frigjøre CO2 i konsentrert form. Ca. 80-90 prosent av CO2-mengden i eksosen fanges inn ved bruk av slike teknologier.
I dag foregår det deponering av CO2 i den vannfylte Utsira-formasjonen i Nordsjøen. På grunn av at naturgassen på Sleipnerfeltet inneholder mer CO2 enn det som er lov i henhold til salgsspesifikasjonen, skilles denne ut og deponeres.
CO2 til meroljeutvinning
En kostandseffektiv strategi for deponering av CO2 er å ta gassen i bruk til meroljeutvinning, populært forkortet EOR (Enhanced Oil Recovery). CO2 har en vaskende effekt på oljen i reservoarene, slik at ved bruk av CO2 som injeksjonsmiddel (i dag benyttes vann eller naturgass) vil en del oljefelt kunne produsere mer olje enn med andre metoder, og reservoarets levetid øker. Teknikken er vel utprøvd i bl.a. USA.
På tilsvarende måte som ved EOR kan CO2 også injiseres i gassfelt for å øke feltets gassproduksjon. Dette kalles EGR (Enhanced Gas Recovery). I tillegg kan CO2 injiseres i kull-felt for å øke produksjonen av metan som finnes naturlig sammen med kull i geologiske formasjoner. Dette refereres ofte til som Coal Bed Methane Recovery.
Slik bruk av CO2 gjør at CO2 får en verdi for olje‑, gass- og kullselskaper. Dermed kan dette bidra til å få lønnsomhet i utbygging av infrastruktur for deponering av CO2.
Debatten om kunstige metanhemmere har blitt en test på hvordan vi håndterer kunnskap i et informasjonsmiljø der frykt sprer seg raskere enn dokumenta...
Er konsekvensene av et klimasøksmål mot Norge så store at Norge ikke kan la være å handle? Onsdag kveld samlet Bellona noen av landets fremste klimaj...
Den ferske avgjørelsen fra EFTA-domstolen slår fast at norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen. Det er en prinsipiell avklaring med vidtrekkende kons...
– Når narrativer dikteres, kan konsekvensene bli veldig alvorlige, sa Bellonas Yuri Sergeev da han åpnet Bellonas arrangement om Kremls forsøk på å p...