Godkjenner CO2-lagring

frontpageingressimage_UK-flag.png

Det er med stor glede Bellona ønsker velkommen nyheten om at London-protokollen ble endret den 2. november, for å tillate lagring av karbondioksid (CO2) under havet.

London-protokollen fra 1996 er en modernisert utgave av den internasjonale ”1972 London Convention on the Prevention of Marine Pollution by Dumping Wastes and other Matter”, som jobbet mot forurensing av havet dumping av avfall og annet materiale. Det er et nytt tillegg til protokollen som nå gjør CO2-lagring lovlig.

Mens utviklingen innen CO2-håndtering har gått sin gang de siste årene, har man måttet vente fram til nå med å få en tilpasset London-protokoll.

Rett etter Stern

Endringen i London-protokollen kom én uke etter at Stern-rapporten ble lagt fram. Stern-rapporten viste hvor omfattende de globale klimaendringene er, og hvor omfattende kostnader de vil føre til. Nicholas Stern, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, ledet arbeidet med rapporten. Han understreket at kostnadene ved å handle raskt nå, internasjonalt, er veldig små sammenlignet med kostnadene verden vil bli påført ved ikke å gjøre noe.

Stern-rapporten trakk fram CO2-håndtering som nødvendig som et av flere tiltak for å gjøre noe med klimagassutslippene og den globale oppvarmingen.

Alle blir berørt

Klimaet endres i foruroligende hastighet: havet stiger, havet forsures og temperaturene forsetter å stige. Hvis vi ikke lykkes i å holde temperaturøkningen på jorda på gjennomsnittlig to grader (i forhold til pre-industrielle nivåer), kan konsekvensene bli svært alvorlige, selv så tidlig som i 2050.

Blant konsekvensene er smeltende polaris, økt hyppighet av ekstremvær, permanent oversvømmelse av kystbyer, forstyrrelser i økosystemer og utrydding av arter. Hvert region i verden kommer til å bli berørt, også Europa.

Fagmiljøer og miljøorganisasjoner er enige om hva løsningen må være: Vi må redusere utslippene av klimagassene, i hovedsak CO2, som er den viktigste klimagassen, med minst 60 prosent innen 2050, sammenlignet med dagens nivåer.

CO2-håndtering

Den største kilden av menneskeskapt CO2-utslipp er fossilbasert kraftproduksjon. Fossilt brennstoff – kull, olje, gass – er i dag de viktigste energikildene, og kommer til å være det i lang tid fremover, i det minste de neste 50 årene. Ifølge Det Internasjonale Energibyrået (IEA) er 80 prosent av dagens globale energibruk basert på fossilt brensel.

CO2-fangst og -lagring er en teknologi med et stort potensial for å redusere utslipp av klimagasser mens fossilt brensel er i bruk. Med CO2-håndtering, ”fanger” man (eller renser ut) den CO2-en som oppstår fra forbrenning av fossiltbrensel fanget. Denne CO2-en transporteres videre slik at den kan bli trygt lagret i underjordiske geologiske formasjoner.

Å spare strøm, eller bruke energi mer effektivt er også et svært viktig tiltak mot klimaendringer, akkurat som økt bruk av fornybar energi. Energieffektivisering og fornybar energi kan redusere utslippene av klimagasser over tid. Men energieffektivisering og fornybar energi vil ikke vært tilstrekkelig for å klare de store kuttene i CO2-utslippene. Utslippene må ned raskt, og i stor skala.

CO2-håndtering er en bro til et framtidig samfunn hvor energiproduksjonen er basert på fornybar energi. Med CO2-håndtering kan vi unngå dramatiske klimaendringer og samtidig vedlikeholde en trygg kraftproduksjon de kommende tiårene.

Lover under havet

Det finnes i dag ikke noe instrument som direkte regulerer CO2-lagring under havet. I stedet har man et lappverk av globale og regionale lover for det marine miljøet, for biologisk mangfold og for forurensing.

De nye forandringene i London-protokollen vil sannsynligvis føre til en revision av OSPAR-konvensjonen, som tilsvarer London-protokollen, men spesifikt gjelder de nord-østlige deler av Atlanteren. OSPAR kombinerer Oslo-konvensjonen fra 1972 om dumping av avfall i havet og Paris-konvensjonen om landbaserte kilder til forurensing av havet.

Oversatt av Christine Lund.