Norge må se mot Kina

ingressimage_Kina_gate.jpeg Photo: (Foto: BenBen/Wikimedia)

Stern-rapporten ble skrevet på oppdrag fra den britiske regjeringen og lagt fram på mandag. I denne rapporten er de økonomiske kostnadene ved klimaendringene beregnet til å kunne bli nærmere 50 trillioner kroner – hvis verden ikke gjør noe med problemene nå.

Energiforbruket eksploderer

Et bakgrunnsdokument til rapporten opplyser at energiforbruket i Kina nesten ble fordoblet fra 2000 til 2005. Kina, som er verdens mest folkerike land, har en enorm vekst i produksjon og forbruk. I 2020 vil Kinas energibehov trolig være større enn EUs, og klimagassutslippene vil med sikkerhet overstige EUs fordi Kina bruker mer fossil energi.

Kina-dokumentet legger vekt på behovet for et internasjonalt samarbeid for å redusere Kinas utslipp. Det pekes spesielt på samarbeid om teknologi og finansiering.

Bellona og EU

Bellona mener at våre muligheter for å lykkes i den globale klimakampen i stor grad er avhengig av Kina. Hver eneste uke bygger kineserne et nytt, sterkt forurensende kullkraftverk. Sammen spyr disse kraftverkene ut enorme mengder CO2.

– Vi i den vestlige, industrialiserte verden har forurenset jordkloden, og kan ikke bare lene oss tilbake å si at land som Kina eller India nå må ta ansvar. Vi må vise vei, sier Paal Frisvold, som er rådgiver ved Bellonas EU-kontor i Brussel.

Han forteller at Storbritannia og EU allerede er i dialog med kinesiske aktører og ser på mulighetene for å bygge et kullkraftverk med CO2-rensing i Kina. Bellona deltar i dette arbeidet gjennom å være en del av EUs teknologiplattform for nullutslipp fra kraftverk, the Zero Emission Fossil Fuel Power Plants Technology Platform (ZEP).

– Vi har allerede vært i Kina noen ganger og fra vårt miljøperspektiv jobber vi med hvilken rolle ZEP skal spille, forteller Frisvold.

Norges ansvar

Ettersom Norge er et foregangsland innen CO2-rensing bør Norge etter Bellonas mening gjøre en innsats for at teknologi for CO2-rensing, eller fangst og lagring av CO2, også blir tilgjengelig i Kina.

– Vi må bruke våre ressurser på å utvikle teknologien og sørge for å få ned kostnadene ved CO2-håndtering. Først når teknologien er bedre og billigere kan vi begynne å snakke om at Kina må ta sin del av ansvaret, mener Frisvold.

Bellona vil på det sterkeste oppfordre Norge til å henge seg på britene og EU for å delta i et felles CO2-håndteringsprosjekt i Kina. Bellona er allerede blitt kontaktet av både britiske myndigheter og EU for å hjelpe til med å åpne regjeringens øyne.

Det mest effektive

Asgeir Sorteberg, som er forsker ved Bjerknes-senteret og leder avdelingen for framtidig klima, er opptatt av at det er de rike landene i verden som er de største miljøsynderne så langt.

– Det er ikke våre utslipp som vokser mest, men vi har allerede sluppet ut for mye. Dette må vi ta ansvar for, sier han.

Forskeren støtter Bellonas standpunkt om at omfattende CO2-håndtering i Kina er et nødvendig tiltak hvis verden skal gjøre noe som monner i klimakampen.

– Det er nok noe slikt som skal til. Det er snakk om en enorm teknologioverføring, og en slik internasjonal tilnærming krever en ny tankegang. Men jeg vil tro at det definitivt er det mest effektive, sier Sorteberg.

Anne Karin Sæther