Tekna arrangerte forrige uke en konferanse på NTNU i Trondheim hvor temaet var ”CO₂ – en utfordring med muligheter”. Tekna er landets største akademiske forening for teknologer, og konferansen samlet alle de ledende teknologene i det norske miljøet for CO₂-håndtering.

I det tekniske miljøet står man klar for å følge opp statsminister Jens Stotenbergs nyttårstale. På årets første dag snakket Stoltenberg om CO₂-håndtering som Norges månelanding, og han ga CO₂-håndtering en høy prioritering.

Under Teknas konferanse ble det tydelig at norske teknologer står meget sterkt når det gjelder CO₂-håndtering, og at bransjen er klar til å gjennomføre statsministerens ambisjon om at Norge skal ha en pionerrolle innen CO₂-håndtering.

Skjer ikke av seg selv

CO₂-rensing fra gasskraftverket på Kårstø kan bli verdens første storskala CO₂-håndteringsprosjekt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterte sitt studie av dette prosjektet på Tekna-konferansen, og konklusjonen er at det vil koste 700 kroner pr tonn for fangst, transport og lagring av CO₂. Så lenge kvotekostnaden for CO₂ er langt under hundrelappen pr tonn, så sier det seg selv at CO₂-håndtering ikke vil skje av seg selv. Hvorfor skal noen investere i CO₂-håndtering hvis de kan slippe billigere unna med å kjøpe kvoter?

Flere foredragsholdere påpekte at det er svært viktig å etablere de første CO₂-håndteringsprosjekter, selv om det blir dyrt, slik at dette kan bidra til teknologisk utvikling og nye erfaringer. Dette vil igjen kunne redusere kostnadene med CO₂-håndtering betydelig.

Mange lovende tekniske løsninger

I Norge er det mange gode initiativ for å utvikle teknologi for CO₂-fangst, og det er stor satsing både på løsninger som kan tas i bruk i løpet av få år og teknologier som krever stor teknologisk utvikling og derfor først kan kommersialiseres om 10-20 år. Den norske bransjen viser altså en fornuftig satsing på både kortsiktige og langsiktige løsninger.

Både Aker Kværner og Sargas satser på teknologier som kan tas i bruk i løpet av få år. Aker Kværner mener deres JustCatch prosjekt kan bringe CO₂-fangstkostnadene ned i 185 kroner i løpet av noen år. Sargas hevder på sin side å ha en teknologi som allerede kan tas i bruk i storskala-anlegg.

Mens kortsiktige løsninger baseres på rensing av avgass fra CO₂-kilder (såkalt post-combustion) vil fremtidens teknologier basere seg på andre prinsipper hvor enten karbon fjernes fra brenselet før forbrenning (post-combustion) eller forbrenningen skjer med rent oksygen istedenfor luft (oxyfuel). Slike teknologier krever betydelige forskningsaktiviteter før kommersialisering. Både SINTEF, IFE, Hydro og Zeng ga interessante og lovende presentasjoner for slike fremtidige teknologier.

Sikker lagring

I tillegg til fangst av CO₂ består en CO₂-verdikjede også av transport og lagring av CO₂. Fra Sleipner-plattformen har Statoil allerede injisert en million tonn CO₂ årlig i Utsira, en undersjøisk geologisk formasjonen passende for sikker CO₂-lagring. Et alternativ til ren lagring er bruk av CO₂ til meroljeproduksjon (EOR, Enhanced oil production). Hydro presenterte resultater som viser at CO₂ til meroljeproduksjon kan være lønnsomt, og SINTEF presenterte beregninger som viser at injeksjon av CO₂ kan øke produksjonen på aktuelle norske oljefelt med 8 prosent.

Shell og Statoil har konkrete planer om å etablere en fullstendig CO₂-verdikjede i forbindelse med bygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden. Ifølge Shells presentasjon på Tekna-konferansen er det så langt ikke funnet noen tekniske flaskehalser som kan stoppe prosjektet. Prosjektet kalles ”Halten CO₂ project” og skal ifølge planene settes i drift i løpet av 2011 eller 2012.

Bellonas CO₂-verdikjede

Selv om det er betydelige kostnader ved CO₂-håndtering er det mulig å etablere lønnsomme CO₂ verdikjeder. Undertegnende presenterte Bellonas forslag til verdikjede hvor et sentralt tema er etablering av to nye selskap. ”Norsk CO₂-gjenvinning AS” skal rense CO₂ fra utslippskilders avgass og selge denne videre til markedspris. Et nytt statseid selskap, kalt ”Cpetro” i Bellonas CO₂-rapport, kjøper denne CO₂-en og selger deretter CO₂ billig til oljeselskaper som trenger CO₂ til økt oljeproduksjon på sine oljefelt.

Dette betyr at CPetro, som kjøper CO₂ dyrt og selger billig, vil gå med underskudd. Staten vil imidlertid tjene på denne verdikjeden da underskuddet fra CPetro er lavere enn de økte skatteinntektene fra den økte oljeproduksjonen.

Hensikten med å bruke CO₂ til økt oljeproduksjon er, fra et miljømessig perspektiv, at dette kan bidra til en teknologisk utvikling som reduserer kostnadene relatert til CO₂-håndtering. Dette vil på sikt føre til kommersialisering av teknologi som kan tas i bruk over hele verden. CO₂ brukt til meroljeproduksjon kan således være et tiltak som på sikt kan bidra til betydelig reduksjon i globale CO₂-utslipp.

Norge ikke lengst fremme

Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri hevdet på Tekna-konferansen at Norge slett ikke er lengst fremme innen CO₂-håndtering, slik statsministeren antydet i sin nyttårstale. Mangel på forutsigbare rammebetingelser hindrer ifølge Lier-Hansen etablering av gode tekniske løsninger for å redusere CO₂-utslippene.

Bransjen er klar til å løse de tekniske utfordringene. Nå er det opp til statsministeren å følge opp nyttårstalen og komme med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser slik at Norge kan ta en ledende rolle i reduksjon av CO₂-utslipp.