Budsjettet for CO₂-håndtering er redusert fra 720 til 200 millioner kroner for 2007. Kårstø er tilgodesett med 80 millioner av den nye totalsummen.

– Et pilotprosjekt for CO₂-håndtering koster mer enn 80 millioner. Det fantes penger til å gjøre en avtale om en pilot, men disse pengene er trukket tilbake, sier en frustrert Bellona-leder, Frederic Hauge.

En halv milliard mindre

Hauge mener regjeringen ikke har klart å følge opp egne planer for CO₂-håndtering, og mener at byråkratene har fått for stor innflytelse når de har kommet med motargumenter om kostnader og andre utfordringer. CO₂-håndtering krever en viss politisk vilje, og Bellona mener regjeringen viser liten gjennomslagskraft.

– En halv milliard mindre til CO₂-håndtering er betydelig! Dette er et nederlag for regjeringen, sier Hauge.

Pilot i det blå?

Da finansministeren under dagens pressekonferanse ble spurt om pilotprosjektet på gasskraftverket på Kårstø nå har en usikker framtid, svarte hun følgende:

– Det ligger ingen nye politiske signaler her. Det som er av reduksjoner skyldes at NVE har slått fast at vi ikke klarer å gjennomføre som planlagt. Det er ingen endringer i politikken. Regjeringens politikk for Kårstø og Mongstad står fast.

Bellona-leder Hauge synes ikke dette er et godt nok svar. Han viser til at pengene til Kårstø kunne blitt overført fra årets budsjett til neste års budsjett hvis man ikke rakk å komme i gang i år.

– Man burde hatt pengene stående, slik at man kunne inngått en avtale om en pilot. Da vi støttet at Mongstad skulle få full rensing først fra 2014 var det under forutsetning av at Kårstø og Tjeldbergodden skulle gjennomføres først. Dette er et svik, sier Hauge.

Sterk økonomisk vekst

Finansministeren startet sin presentasjon av revidert nasjonalbudsjett med å si at veksten i norsk økonomi er sterkere enn ventet. Norsk økonomi er inne i sitt fjerde år med sterk vekst, og arbeidsledigheten er uvanlig lav.

Regjeringen legger nå opp til å bruke færre oljekroner enn handlingsregelen tilsier. Likevel har Halvorsen mer å rutte med på grunn av økte inntekter fra skatt og utbytte.

Når det gjelder annen miljøpolitikk enn CO₂-håndtering har regjeringen for eksempel valgt å bruke 29 millioner kroner på å gjenopprette oljeverndepotet i Fedje. I tillegg reduseres engangsavgiften for flexi fuel-biler, eller E85-biler, med 10.000 kroner.

– Vi er ikke helt fornøyd med dette kuttet i engangsavgiften. Det hjelper de minste bioetanolbilene, men det er ikke tilstrekkelig for å få ned prisen på større bioetanolbiler. Vi hadde ønsket oss et noe større kutt, sier rådgiver i Bellona, Konrad Pütz.

– Det beste hadde vært om tilskuddet hadde blitt gitt til alle biler som kan bruke fornybare drivstoff, ikke bare til bioetanolbiler. Da ville bilprodusentene fått en god grunn til å klargjøre og godkjenne sine biler for biodrivstoff, sier han.

Ikke kvoter fra atomkraft

Som kjent går regjeringen inn for å gjøre store innkjøp av klimakvoter i utlandet. Finansministeren lovet at det ikke ville bli kjøpt kvoter fra atomkraftverk, og at kvotene ikke ville bli kjøpt fra stater. Halvorsen sa at det vil være uaktuelt å betale for eksempel Russland for kvoter som kommer fra industri som uansett vil bli nedlagt.

– Når staten nå skal ut på det internasjonale kvotemarkedet skal vi sette høye krav, sa finansministeren.

Hun kommenterte også kort at det er mulig å bruke den grønne utviklingsmekanismen under Kyotoprotokollen, CDM, men at dette inntil videre ligger under bistandsbudsjettene. Det vil kanskje bli et større samarbeid på tvers av departementene etter hvert.