FNs klimapanel fortjener prisen for sin særdeles grundige dokumentasjon av klimaendringene, og Al Gore fortjener den for sin fantastiske evne til å få fram budskapet. Årets pris er en pris til både vitenskap og kommunikasjon. Nobelkomiteen fortjener ros for å se sammenhengen mellom klimaendringer og konflikter.

Der vi er nå, i 2007, kan jeg vanskelig se noe som kan føre til så mye nød, ustabilitet, krig og konflikt som global oppvarming. Store endringer i klima påvirker blant annet situasjonen for mat- og vannfordeling, og får store økonomiske konsekvenser.

Klima og konflikter

Allerede er flere mennesker på flukt på grunn av klimaendringer enn på grunn av kriger – og slike store forflytninger av folk kan skape nye konflikter. Det er derfor litt overraskende å lese at fredsforsker Stein Tønnesson sier til dagbladet.no at han stiller seg tvilende til om fredsprisen er så relevant for klimaforskningen. ”Vi vet ikke om klimaendringer fører til krig”, sier han.

Den ellers så fornuftige Tønnesson må ha gått litt av skaftet, for det er ganske spesielt å tro at for eksempel konflikten i Darfur ikke har noe som helst med klimaendringer å gjøre. Som Jan Egeland i NUPI har sagt, etter å ha besøkt Darfur flere ganger, så har tørke i Darfur hatt klare konsekvenser for konflikten. Kanskje det er på tide at fredsforskerne utvider perspektivet sitt?

Det blir etter min mening helt feil å si at fredsbegrepet er blitt utvidet med årets utdeling til FNs klimapanel og Al Gore. Spørsmål knyttet til energibruk, global oppvarming og sikkerhet henger tett sammen. Bellona gir derfor sin fulle støtte til Nobelkomiteens leder, Ole Danbolt Mjøs, som tidligere sa at FNs klimapanel og Al Gore bidrar til å redusere trusselen mot folks sikkerhet. Sjelden har vel fredsprisen vært så relevant for fred og stabilitet på jorden.

Al Gore tidlig ute

Al Gore var den første senatoren i USA som tok opp drivhuseffekten i en høring i Senatet på slutten av 70-tallet. Jeg husker ham godt fra miljøtoppmøtet i Rio i 1992, der han spilte en viktig rolle. Gore hadde også stor betydning da Kyoto-avtalen ble dratt i land. Dessverre fulgte ikke hans etterfølgere opp. Nå kan imidlertid Gore være trygg på at resten av verden har fått øynene opp for budskapet hans.

Bellona har også fulgt arbeidet til FNs klimapanel tett hele veien. Vi har brukt panelets rapporter som et grunnlag for mye av vårt arbeid, og vi har gitt innspill til klimapanelet når det gjelder CO₂-rensing, eller CO₂-håndtering.

Alvorlige rapporter

De siste rapportene fra FNs klimapanel som har kommet i år, har vært uhyre dramatiske. Årets første delrapport fra FNs klimapanel fortalte om omfanget av klimaendringene og slo fast at den globale oppvarmingen vi nå er vitne til er menneskeskapt. Den andre delrapporten fortalte om hvilke konsekvenser dette vil få for verdenssamfunnet. Den tredje delrapporten står som et vendepunkt i debatten, fordi den fortalte om de mulighetene vi har for å gjøre noe – hvilke våpen vi har i klimakampen.

For Bellona er det viktig å få fram at det er håp, selv om klimakrisen akutt. Når vi ser på hvor mye Nordpolen har smeltet i sommer, og vi stadig får rapporter om at de endringene vi ser nå egentlig skulle kommet først om noen tiår, er det all grunn til å være bekymret. Men det finnes løsninger.

Bellona jobber aktivt for tre løsninger som alle er helt nødvendige: energieffektivisering, fornybar energi og CO₂-håndtering. Vi ser også på det å dyrke mer biomasse for å få et større opptak av CO₂ som et veldig viktig våpen. Dette er løsninger FNs klimapanel også framhever.

Ny rapport

I november kommer panelet med sin fjerde og siste rapport for denne gang, en oppsummerende rapport som vil stå fjellstøtt i klimadebatten. Vi vet allerede nå at rapporten har oppdaterte funn å vise til som er dramatiske, og at den vil si at CO₂-innholdet i atmosfæren er langt høyere enn forventet bare for kort tid siden.
Rapporten kommer rett i forkant av FNs klimaforhandlinger på Bali i Indonesia, og vil legge et voldsomt press på politikerne som reiser dit. For Bellonas del vil det i tiden fram mot Bali være viktig å gjøre det klart at vi har et relativt nytt våpen i klimakampen, nemlig CO₂-håndtering.

Bellona har jobbet med CO₂-håndtering siden begynnelsen av 90-tallet, men da Kyoto-avtalen ble inngått i 1997 var fangst og lagring av CO₂ fortsatt ikke et reelt alternativ. Mange politikere visste knapt hva det var. Nå finnes prosjekter for CO₂-håndtering flere steder rundt om i verden, og potensialet for hva dette tiltaket kan bidra med er enormt.

1/3 kan fjernes

Dr. scient Aage Stangeland i Bellona har nylig publisert en studie i International Journal of Greenhouse Gas Control som viser at en tredjedel av CO₂-utslippene i verden kan fjernes ved hjelp av CO2-håndtering. I EU er mulighetene enda større: Så mye som halvparten av utslippene kan fjernes ved å ha renseanlegg ved store utslippskilder på gass- og kullkraftverk eller innen stål- og sementindustri. Trygge lagringsplasser har vi mer enn nok av. CO₂ kan føres tilbake til der den kom fra, i tomme olje- og gassreservoarer, eller til lignende geologiske formasjoner.

Dagens vinnere av Nobels fredspris har allerede stått for en fantastisk innsats for å gjøre klimakrisen kjent, og prisen vil gi saken enda mer oppmerksomhet. Jeg tror en del kommentatorer i USA vil slutte å gjøre narr av Al Gore, og jeg tror mange vil slutte å kverulere på rapportene fra FNs klimapanel. Nå er debatten om klimaendringene er reelle og om de er menneskeskapte over. Nå er det opp til oss alle å skape løsninger.
Vi har ekstremt dårlig tid, og det har Nobelkomiteen forstått.

Jeg håper FNs klimaforhandlinger i 2008 vil bli stående som et historisk klimamøte der også verdens statsledere forstår alvoret og tar ansvar for klodens framtid.

Frederic Hauge er Leder i Miljøstiftelsen Bellona

Denne kommentaren ble også publisert på dagbladet.no 12. oktober 2007