Regjeringen la i dag fram sitt forslag til revidert statsbudsjett, og der kommer det fram at regjeringen i en viss grad øker satsingen på fornybar energi.

– En klart positiv ting er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får mer midler. NVE skal behandle konsesjonssøknadene om å få bygge ut vindkraft, småkraft og infrastruktur for elektrisitet, men søknadene har hopet seg opp, og NVE har vært en propp i systemet, sier rådgiver for fornybar energi, Ane T. Brunvoll i Bellona.

Flere prosjekter

Etter hvert som NVE får behandlet flere søknader, vil flere gode fornybar-prosjekter kunne settes ut i live.

– Da er det viktig at regjeringen innfrir når disse prosjektene trenger penger for å bli realisert, kommenterer Brunvoll.

Skatt for småkraft

Brunvoll er også fornøyd med at regjeringen trekker tilbake skatteskjerpelsene for småkraft som kom i forrige statsbudsjett.

– Nå bedres skattesystemet for opprustning og utvidelse av både store vannkraftverk og småkraft, og det er positivt, sier Brunvoll.

Mer forskning

Som varslet i klimaforliket, kommer det 70 millioner kroner ekstra til forskning på CO2-håndtering og fornybar energi.

– Disse pengene skulle komme, så det skulle vel bare mangle at regjeringen ikke fulgte opp, sier Brunvoll.

Det store løftet gjenstår

For at den norske satsingen på fornybar energi skal kunne tåle å bli sammenlignet med satsingen i for eksempel Sverige, gjenstår det fortsatt mye.

Satsingen må økes betraktelig i en overgangsperiode, fram til ordningen med grønne sertifikater – et markedsbasert virkemiddel for å fremme fornybar energi – kommer på plass.

Bellona vil ha grønne sertifikat, og mener at rettighetsbaserte støttesystemer gir best langsiktighet og forutsigbarhet for næringslivet. Ventetiden for å få et slikt system har imidlertid vært lang, og de midlertidige støtteordningene har vært pinlig dårlige.

Krever to milliarder kroner

Bellona har tidligere krevd to milliarder kroner i året til fornybar energi for at vi skal ligge på samme nivå som den svenske satsingen.

– Vi forventer nå virkelig at disse pengene kommer i statbudsjettet som legges fram i oktober, sier Brunvoll.

I Sverige betaler en forbruker i gjennomsnitt 3,4 svenske øre per kWh for å finansiere grønne sertifikater. I Norge vil en tilsvarende satsing bety 2,9 norske øre per kWh. Det krever årlig to milliarder kroner ekstra til fornybar elektrisitetsproduksjon.

– I Norge er det praktisk talt vindstille. Hvis regjeringen skal blåse liv i utbyggingen av vindkraft her i landet, må støtteordningen i det minste opp på nivå med den svenske. sier Brunvoll.

Innen 1. juli

Ifølge klimaforliket må regjeringen komme til Stortingen innen 1. juli med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet dersom det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikat.

– Vi er veldig spent på hva som skjer her. På verdensbasis har vindkraft økt med 28 prosent de siste 10 årene, men i Norge har det praktisk talt ikke blitt bygget ut vindkraft siden 2005. Ifølge fornybar-direktivet fra EU som kom i januar, skal Europa doble mengden fornybar fram til 2020. Da må det skje ting i Norge også, sier Brunvoll.

Mindre til CO2-håndtering

Norsk fangst og lagring av CO2 – CO2-håndtering – får mindre penger enn planlagt over revidert statsbusjett. Årsaken er at investeringsbeslutningen for testsenteret på Mongstad er utsatt, og at beslutninger knyttet til transport og lagring av CO2 fra Mongstad er forskjøvet fram til desember 2008.

Bevilgningene til Kårstø økt med 120 millioner kroner, men likevel går de totalte bevilningene til CO2-håndtering over det reviderte budsjettet ned med nesten 380 millioner kroner.

Selv om pengene vil komme senere, er Bellona-leder Frederic Hauge skuffet over situasjonen:

– Jeg er dypt bekymret for framdriften for CO2-håndtering i Norge. Vi ser for mange utsettelser, sier han.

Spørsmål om statsbudsjettet og fornybar energi?