CO2-lagring fortsatt trygt

ingressimage_ccs_studies_feature.jpg

CO2-håndtering er prosessen der man fjerner CO2-utslipp fra store utslippskilder, som kullkraftverk, gasskraftverk eller raffinerier, og transporterer disse til et trygt lagringssted under bakken eller under havbunnen.

Lørdag 22. november presenterte NRK Dagsrevyen et innslag som etter Bellonas mening ga et feilaktig og unyansert bilde av CO2-håndtering. Nyhetsanker Christian Borch introduserte innslaget med å si at ”lagring av CO2 gir grunn til alvorlig bekymring”.

Ekspertene slapp ikke til

Dagsrevyens konklusjoner baseres på et intervju Greenpeace, som er den eneste miljøorganisasjonen i Norge som jobber mot CO2-håndtering, og professor Peter M. Haugan, som i lang tid har vært negativ til CO2-lagring. Haugan representerer ikke flertallet av eksperter på CO2-lagring.

– Ved å bruke Haugan la NRK fram et syn som går i mot eksisterende kunnskap og resultater. De burde latt eksperter på lagring få mulighet til å svare på Haugans påstander, sier rågiver dr. Aage Stangeland i Bellona.

bodytextimage_aage_137_1.jpg Photo: (Foto: Jo Straube)


Alt lekker ut nå

De alle fleste eksperter på temaet, både i Norge og internasjonalt, er av den oppfatning at CO2-lagring kan gjennomføres på en trygg måte, med svært liten mulighet for lekkasjer.

– Det finnes flere metoder for å finne sikre lagringssteder, blant annet gjennom seismikk. Dagens forskningsresultater indikerer at det er helt trygt, sier Stangeland og fortsetter:

– I aller verste fall kan det kanskje komme en ørliten lekkasje, men det vil jo ikke ha noen konsekvenser sammenlignet med dagens situasjon, der vi har en 100 prosents lekkasje, ettersom all CO2 slippes rett ut.

Før jul skal EU etter planen vedta et lagringsdirektiv, som skal gi et rammeverk som sikrer trygg lagring av CO2.

Gassnova reagerer

Gassnova, som er den norske stats foretak for CO2-håndtering, reagerer også på innslaget NRK viste lørdag 22. november.

Gassnova viser på sine nettsider
til at det over lengre tid har blitt gjort en stor innsats innen geologi, geofysikk og geokjemi for å gjøre CO2-lagring mest mulig sikkert.

”Alt arbeidet som gjøres i forskjellige deler av verden står i sterkt kontrast til det inntrykket som sitter igjen av oppslaget som Dagsrevyen i NRK hadde lørdag 22.11.08”, skriver Gassnova.

Gassnova viser også til at lagringen av CO2 fra Sleipner-feltet i Utsira-formasjonen har blitt fulgt med stor interesse internasjonalt. Siden 1996 er en million tonn CO2 lagret årlig, uten det minste tegn til lekkasje.
 
Flere faktafeil

I tillegg til å gi et skjevt bilde av forskernes mening om CO2-lagring, inneholdt Lørdagsrevyens innslag om CO2-håndtering en rekke faktafeil. Her er noen eksempler på slike feil:

Ifølge NRK vil ikke EU nå sine Kyoto-forpliktelser hvis ikke EU får på plass fangst og lagring av CO2. Dette er ikke riktig: Kyoto-protokollens første (og foreløpig eneste) forpliktelsesperiode går ut i desember 2012. CO2-håndtering vil ikke bli benyttet i bred skala før tidligst 2020 – og har således ingen innvirkning på
Kyoto-forpliktelsene.

Ifølge NRK vil kraftindustrien i Europa ”vil bruke et hundretalls milliarder kroner” på CO2-håndtering. Det er ikke riktig: Kraftindustrien er ikke spesielt villig til å bruke penger på rensing, og har derfor bedt EU om en støtte på rundt hundre millioner kroner.

Ifølge NRK har EU lenge ønsket å gå fra kull til gass. Det er ikke riktig: EU har siden midten av nittiårene hatt som målsetning å redusere sin importavhengighet av olje og gass.

Hvorfor støtter Bellona CO2-håndtering?

Fordi fossile brensler vil bli brukt i noen tiår til – enten vi liker det eller ikke – mener Bellona at CO2-håndtering er en helt nødvendig kriseløsning. Kina, India og andre land bruker stadig mer kullkraft. Dessuten: For å rense store utslipp fra industrien, for eksempel stål- og sementindustrien, eller raffinerier, er CO2-håndtering helt nødvendig.

Bellonas mål er et samfunn der energi lages av fornybar energi, men det tar dessverre tid å legge om hele verdens energiforsyning. CO2-håndtering vil være en midlertidig løsning som danner en bro til et samfunn med ren, fornybar energi og stor grad av energieffektivisering.

Anne Karin Sæther