Bellona: – Mongstad er et godt prosjekt

ingressimage_mongstad_sh.jpg Photo: (Foto: Øyvind Hagen / StatoilHydro)

Teknisk Ukeblad gir et inntrykk av at Mongstad er et dårlig prosjekt på grunn av at CO2-renseteknologien som skal brukes har et høyt energiforbruk.

– Det er ikke noe nytt at det koster energi å rense CO2. Det har vi visst hele tiden, sier Marius Holm, nestleder i Bellona.

bodytextimage_MariusHolm_155feb08_AKS_bredde2.JPG Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)


Høyt energiforbruk

Utfordringen er derfor å redusere energiforbruket slik at denne typen CO2-håndtering blir kommersielt tilgjengelig.

– Nettopp fordi denne teknologien krever mye energi er Mongstad-prosjektet viktig. Ved å gjennomføre dette prosjektet vil vi få verdifull kunnskap om hvordan teknologien bør utvikles, blant annet for å redusere energiforbruket, forklarer Holm.

– Hadde man lagt Teknisk Ukeblads logikk til grunn ville aldri den første vindmøllen blitt bygd. Ny teknologi koster og er krevende å utvikle, sier Holm.

Aminer til rensing

Planen er å bruke kjemikalier av typen aminer til å rense CO2, noe som gir større energiforbruk enn en alternativ teknologi hvor ammoniakk brukes. I Teknisk Ukeblad fremstilles amin-teknologien som tradisjonell, men ammoniakk-teknologien er enda ikke et realistisk alternativ.

– Hensikten med Mongstad er å bidra til en rask teknologiutvikling. Da blir det helt feil å fokusere på alternativer som ligger lengre inn i fremtiden, sier Holm, og fortsetter:

– Dessuten vil et fullskala demonstrasjonsanlegg basert på aminer også gi verdifull kunnskap som kommer utviklingen av andre teknologier, slik som ammoniakk-teknologien, til gode, sier Holm.

Viktig teknologi

Artikkelen i Teknisk Ukeblad gir inntrykk av at fremtidige løsninger vil bli basert på annen teknologi enn den som utvikles på Mongstad.

Det er ikke gitt hvilke teknologier som vil bli ledende i fremtiden, og den teknologien som utvikles på Mongstad kan fort vises seg å bli konkurransedyktig.

Ettermontering

På Mongstad skal man utvikle en renseteknologi som kan ettermonteres på eksisterende utslippskilder (såkalt post-combustion rensing).

I fremtiden vil nok rensing av nye kull- og gasskraftverk gjennomføres ved langt mer integrerte teknologi (såkalt pre-combustion rensing eller oxyfuel) enn det som testes på Mongstad. Men dette betyr ikke at Mongstad-teknologien er mindre viktig.

Store utslippskilder

Kina bygger ett nytt kullkraftverk uten rensing tilnærmet ukentlig. I tillegg eksisterer det 5000 store punktutslipp i verden av industrielle anlegg som raffinerier, stålverk og sementproduksjon verden over som slipper ut milliarder av tonn CO2 årlig. Til sammen står disse for 40 prosent av verdens samlede utslipp.

Mange av disse kildene vil måtte renses med den teknologi som utvikles på Mongstad.

Håvard Lundberg

havard@bellona.no