Vil ha CO2-fangst fra industrien

ingressimage_MariusHolm_155feb08_AKS_bredde2.JPG Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Ved store utslippskilder som Norcems sementfabrikk i Brevik, og Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn vil kostnadene ved å innføre CO2-fangst være lavere enn fra et norsk gasskraftverk.

Industribedriftene står for 27 prosent av Norges samlede CO2-utslipp, og Bellona har lenge argumentert for at CO2-håndtering bør benyttes ikke bare på gasskraftverk, men også på annen industrivirksomhet.

Fordele kostnader

– Regjeringen må ta initiativet til et stort prosjekt hvor kostnadene ved disse investeringene fordeles mellom fellesskapet og de enkelte bedriftene, sier Marius Holm, nestleder i Bellona.

– Det er snakk om svært store investeringer, og risikoen ligger i overkant av hva man kan forvente at bedrifter tar på egenhånd. Dette er noe som ikke vil skje av seg selv, og derfor må myndighetene også bidra slik at dette svært viktige klimatiltakene kan gjennomføres, sier han.

Svært høye utslipp

SINTEF har skrevet rapporten på oppdrag fra Statens Forurensingstilsyn (SFT), og har regnet ut hva det vil koste å fange CO2 fra ni norske industribedrifter med svært høye utslipp. Blant disse er Hydro Aluminium i Sunndal, Statoils anlegg på Melkøya, Mongstad og Tjeldbergodden, samt de tidligere nevnte anleggene i Grenlandsområdet.

Eksempelvis slipper Norcems anlegg på Brevik ut 858 000 tonn CO2 per år. Til sammenligning tilsvarer én million tonn CO2 utslippene fra 427 000 norske biler i året.

Lavere pris

Ved fire av bedriftene vil prisen per fanget tonn CO2 være lavere enn prisen for den samme utslippsreduksjonen på et gasskraftverk – cirka 450 kroner. På Norcem er prisen beregnet til 379 kroner per tonn.

Dette gjør at SFT nå skal utrede nærmere mulighetene for CO2-håndtering på andre utslippskilder enn gasskraftverk.

Må gjennomføres

– 379 kroner per tonn er fortsatt en høyere pris enn prisen per tonn CO2 i det internasjonale kvotemarkedet. Denne er for tiden er nede i nesten 200 kroner per tonn, men dette er ikke noe argument mot å gjennomføre tiltaket, sier Marius Holm, og forklarer:

– Dagens kvotepris gir ikke et riktig bilde av hvilke tiltak som må gjennomføres. Den reflekterer kun ambisjonsnivået i dagens klimapolitikk, og det er alt for lavt. Dersom vi skal unngå en temperaturøkning på mer enn to grader sier Det Internasjonale Energibyrået (IEA) at man må iverksette en rekke tiltak med langt høyere kostnad, minst $200 per tonn CO2, sier han.

– Med dagens dollarkurs vil det si over 1400 kroner. Altså kan ikke dagens kvotepris gi oss svaret på hvilke tiltak vi må gjennomføre for å unngå farlige klimaendringer. Over 40 prosent av verdens CO2-utslipp kommer fra cirka 5000 enkeltkilder, og CO2-håndtering er våpenet vi må ta i bruk for å bekjempe disse utslippene.