Mongstad-prosjektet utvidet og forsinket

ingressimage_mongstad.jpg

StatoilHydro har levert masterplanen for fullskala CO2-rensning på Mongstad, som etter avtalen med Regjeringen skulle være ferdig i 2014. Avtalen om fangst og lagring av CO2, der staten skal ta 80 prosent av investeringen, var forutsetningen for at StatoilHydro fikk lov til å bygge et gasskraftverk ved oljeraffineriet på Mongstad.

Forsinket rensing

Nå legger StatoilHydro opp til at fullskala rensing først kan realiseres i 2015-2016. Bakgrunnen for forsinkelsen er at selskapet ikke ser seg i stand til å ta en investeringsbeslutning før tidligst i 2011, og at erfaring tilsier 4 år fra investeringsbeslutning til ferdigstillelse.

– Bellona er ikke glad for at gasskraftverket ifølge StatoilHydro ligger an til å bli forsinket. Vi er ikke overbevist om at en så stor forsinkelse er nødvendig for å sikre en forsvarlig gjennomføring. Bellona vil nå gå grundig gjennom masterplanen sammen med StatoilHydros prosjektledelse før vi konkluderer endelig, sier Hauge, og fortsetter:

– Jeg imøteser Gassnovas evaluering av masterplanen, og anbefaler Regjeringen å ta Sintef og andre ekspertmiljøer utenfor StatoilHydro med på råd i den videre behandlingen.

Flere utslipp renses

Samtidig er Bellona fornøyd med at deler av det eksisterende utslippet fra raffineriet på Mongstad, den såkalte krakkeren, også skal renses fra 2018-19. Dette skal gjøres basert på erfaringene fra testsenteret på Mongstad..

– Rensing av raffineriet er nødvendig for å nå målene i klimaforliket, og Bellona er glad for at vi har fått gjennomslag for dette. En slik helhetlig løsning for Mongstad er i tråd med anbefalingene i Bellonas rapport fra 2006 om en verdikjede for CO2, sier Hauge.

– Minst like viktig er det at Mongstad-prosjektet nå vil oppskalere og videreutvikle to forskjellige teknologier. Potensialet for rensing av raffinerier er stort globalt, slik at prosjektet, slik det nå framstår, kan gi større teknologigevinst enn det man opprinnelig så for seg, sier Hauge.

Høye kostnader

StatoilHydro anslår investeringskostnaden for hele renseanlegget til 25 milliarder, med en fangstkostnad på 1300-1800 kroner per tonn CO2.

– Dette er nærmere det dobbelte av anslagene i ulike studier utført av forskningsmiljøer. Masterplanen er svært lite detaljert, og gir ingen transparente overslag for hvordan man er kommet opp i så høye kostnader, sier Hauge.

– Samtidig blir det feil å kalle dette en kostnadsoverskridelse. Prosjektets verdi økes kraftig av at man tar i bruk ulike teknologier og renser ulike typer utslippskilder, i tillegg til at flere utslipp skal renses, sier Hauge, som nå har bedt StatoilHydro om tilgang til deres kostnadsberegninger.

Du finner masterplanen fra StatoilHydro her.