I en artikkel, CO₂-rensing kan forurense, i Teknisk Ukeblad 15.april i fjor ble det hevdet at rensing av CO2-utslipp kan skape nye miljøproblemer på grunn av utslipp av såkalte aminer til luft. Aminene brukes i CO₂-renseanleggene til å fange inn klimagassen.

Bellona har nå gjennomgått forskningen som finnes på området, og publisert rapporten CO₂ capture by amines is safe. Aage Stangeland, dr. scient og fagrådgiver i Bellona, har forfattet rapporten sammen med Renjie Shao, og er optimist på vegne av CO2-fangstanleggene.

– Våre funn viser at aminer kan brukes til CO₂-fangst på en trygg måte. Bruk av riktig teknologi og videre forskning kan sørge for at utslippene blir uvesentlige, sier Stangeland.

Kunnskapshull

Umiddelbart etter at aminene blir sluppet ut, starter de å bli degradert til flere andre stoffer. De fleste av disse biproduktene har ingen miljømessige konsekvenser, fremgår det av rapporten.

Les også om Bellonas nye rapport i Teknisk Ukeblad (s.10 og 11).

Eventuelle miljøkonsekvenser er svært avhengig av hvilke aminer som brukes, og hvor mye som slippes ut. Den mest brukte amintypen, MEA, er i stor grad nedbrytbart, og har i seg selv ingen alvorlig effekt på helse eller miljø.

Det er likevel ingen tvil om at det finnes kunnskapshull om konsekvensene av bruk av aminer i renseanlegg. Bellona anbefaler derfor at ingen kommersielle CO₂-fangstanlegg som bruker aminer blir bygget før man har all nødvendig kunnskap.

Det er imidlertid forventet at CO₂-fangstanlegg vil være i kommersiell drift tidligst i 2020. Dersom det satses på forskning, vil vi sannsynligvis ha all nødvendig kunnskap før det. Derfor er det ingen grunn til å verken utsette eller droppe planene om å kommersialisere CO₂-fangstteknologi basert på aminer.

Miljøkonsekvenser

Blant biproduktene ved aminutslipp er det trolig såkalte nitrosaminer som kan ha de mest alvorlige miljøkonsekvensene. De kan blant annet virke kreftfremkallende.

Det er samtidig viktig å merke seg at tilgjengelige forskningsresultater kun viser mulige helse- og miljøkonsekvenser i et teoretisk worst case-scenario, med maksimale utslipp av aminer fra fangstanlegget. De reelle utslippene forventes imidlertid å bli betydelig lavere.

Stangeland understreker at CO₂-fangst og lagring er et helt nødvendig virkemiddel i kampen mot klimaendringene.

– Ifølge FNs klimapanel må vi kutte klimagassutslippene med mellom 50 og 85 prosent innen 2050. Det vil være umulig om vi ikke tar i bruk CO₂-fangst og lagring. Det kan alene kutte utslippene med en tredel innen 2050, sier han.

Syv råd for minimering av miljørisiko

I rapporten legger Bellona frem syv råd for hvordan miljørisiko ved CO₂-fangst kan minimeres:

1. Videre forsking for å tette kunnskapshull om aminers miljøkonsekvenser.
2. Utvikling av nye aminer med minimal miljørisiko.
3. Nye fangsanlegg med minimale utslipp må utvikles. Teknologileverandører arbeider allerede med dette.
4. Metoder for å konvertere aminer til uskadelige biprodukter må arbeides frem. Det er mulig å konvertere aminutslippene til biogass, en fornybar energikilde.
5. Finne alternativer til aminer.
6. Etablere regelverk som sikrer at aminer brukt til CO2-fangst ikke har noen negative miljø- og helsekonsekvenser.
7. Demonstrasjonsprogrammer for CO₂-fangst, slik som Mongstad-prosjektet, må brukes til å løse amin-problemet. Ingen slike programmer bør få offentlig støtte uten at de deltar i slik forskning.