Hva må til for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn?

ingressimage_DSC_0204.JPG Photo: (Foto: Andreas Kokkvoll Tveit/Bellona)

Som en innledning til debatten stilte Marius Holm, nestleder i Bellona, spørsmålet om Norge er villig til å ta kostnaden for å utslippene ned – og anslo rundt ti milliarder årlig for å nå målet innen 2020.

– Flere virkemidler trengs

Audun Lysbakken, som er nestleder i SV og barne-, likestillings- og inkluderingsminister, mente at den kostnaden er man villig til å ta, og nevnte klimameldingen som skal legges frem for stortinget til høsten, med konkrete tiltak for de neste ti årene.

– Vi må satse på flere virkemidler samtidig. Vi må redusere fossil energi, spare mer energi og bygge ut fornybar energi. Vi må også prise CO2 i større grad gjennom avgifter og kvoter, sørge for direkte reguleringer gjennom lov- og regelverk og i tillegg gi pengestøtte til klima- og miljøfremmende prosjekter, sa Lysbakken.

– Forutsigbarhet er viktig

Høyre-leder Erna Solberg var opptatt av forutsigbarhet og langsiktighet i tiltakene: – Vi må sikre en politisk enighet som skaper gode virkemidler over tid. Det må være lønnsomt for både forbruker og bedrift å velge klima. Dagens regjering har satt oss tilbake i tid, derfor mener vi at tiltakene må iverksettes raskt når stortingsmeldingen kommer.

Mens Marius Holm fra Bellona hadde følgende tre punkter på sin prioriteringsliste:
– For det første må vi ha en annen framdrift på fangst og lagring av CO2 – og da må Mongstad og flere tilsvarende prosjekter gjennomføres. For det andre trenger vi en kraftig omstilling innen transportsektoren, med både pisk og gulrot – slik at de som forurenser betaler for det, og at de som velger miljøvennlige løsninger betaler mindre. For det tredje må vi være villig til å bevilge penger til å få satt teknologien ut i livet, ta den i bruk.

Blir Mongstad en realitet?

Mongstad ble derfor, og ikke uventet, et tema under debatten. Lysbakken mente Mongstad fortsatt ville bli en realitet, men uttrykte bekymring for om Høyre vil forplikte seg til gjennomføringen av renseanlegget dersom partiet kommer til makten etter stortingsvalget i 2013.

– Jeg syns det virker uklart fra Høyres side om de vil stå fast ved forpliktelsene sine i en eventuell regjeringsposisjon, sa Lysbakken.

Solbergs respons var at Høyre fortsatt støtter Mongstad: – Vi har sagt ja til hver eneste krone på testsenteret. Men vi vil ikke gi blancofullmakter, det er risikabelt. Og Mongstad vil ikke bli noe eksempel til etterfølgelse – til det er kostnadene for høye.

Holm mente den viktigste lærdommen av utsettelsen var organiseringen av prosjektet: – Tidsfristene er tøyelige, og man har latt Statoil styre fremdriften. Det man må ha, er klare planer for fremdrift – og sikre at alle aktører spiller i samme og riktige retning.

Ruth Astrid Sæter

ruthastrid@bellona.no