Stadige framskritt for CO2-håndtering

CO2-håndtering – eller fangst og lagring av CO2 fra store utslippskilder, som kullkraftverk, – kan fjerne halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene i verden. Bellona jobber derfor aktivt for  dette klimatiltaket, blant annet gjennom Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP).

Siden 2006 har Bellona invitert til såkalte skyggegruppemøter, der norske aktører informeres om arbeidet i ZEP og aktuelle tema knyttet til CO2-håndtering i EU.

Lite tid til 2015

Derek Taylor er geolog og jobbet med energispørsmål i Europakommisjonen i 25 år før han begynte i Bellona CCS-team, BEST (se hans foredrag som pdf i boksen til høyre). Han pekte på at hele 80 prosent av CO2-utslippene i EU skyldes produksjon og bruk av energi, og at CO2-håndtering derfor er et sentralt klimatiltak i Europa.

– Akkurat nå er det kvotehandelssystemet som driver CO2-håndtering framover, men på kort sikt er det ikke nok, sa Taylor.

– Interessen for et utslippstak for CO2 (Emission Performance Standards, EPS) er økende. Vi har også fått på plass finansieringsordninger for CO2-håndtering, gjennom «The Recovery Plan» og «NER300».

Taylor tviler likevel på at EU vil klare sitt mål om å ha 8-12 prosjekter for CO2-håndtering i gang innen slutten av 2015:

– Målet vil nok måtte skyves litt fram. Uansett er det de langsiktige resultatene som er viktigst. Ifølge Det internasjonale energibyråets «Blue Map scenario» bør vi ha 100 kommersielle CO2-håndteringsanlegg på verdensbasis i 2020. Også dette målet virker vanskelig å nå, men hvis man virkelig vil, kan man få det til.

Statsstøtte ok nå

Lena Sandberg-Mørch jobber med å vurdere lovligheten av statsstøtte i EFTA Surveillance Authority (ESA). Hun sa at det er smart for stater å investere i CO2-håndtering nå. Ettersom tiltaket er politisk prioritert og i en tidlig fase ser ESA og Kommisjonen mer positivt på statsstøtte til CO2-håndtering nå enn de vil gjøre etter hvert.

Sandberg-Mørch orienterte om prosessene i ESA som ledet fram til foreløpig godkjenning av statsstøtte til prosjektene på Kårstø og Mongstad. Statsstøtte til disse prosjektene innebærer ikke nødvendigvis konkurransevridning til fordel for selskapene som skal benytte fangst- eller renseanleggene, og ESA godtok til slutt at den norske stat vil bidra med store beløp til disse prosjektene.

Trygg CO2-lagring

Selv om rensingen av utslipp på Kårsø fortsatt er uviss og fullskala CO2-håndtering på Mongstad er blitt utsatt med flere år, skjer det ting på norsk sokkel. I Utsira-formasjonen har Statoil lagret CO2 siden 1996, og nå undersøker Gassnova flere andre potensielle lagringssteder.

Karl-Erik Karlsen fra Gassnova og Espen Erichsen fra Ross Offshore fortalte at Johansen-formasjonen så langt er vurdert som det beste området for CO2-lagring. Denne formasjonen ligger utenfor Mongstad, i Nordsjøen.
Tomme, stengte olje- og gassfelt regnes ifølge Karlsen og Erichsen foreløpig ikke som aktuelle, til tross for at de er godt kartlagt og geologisk meget gunstige for reinjeksjon av CO2.

EUs lagringsdirektiv

I sitt foredrag snakket leder av Bellona Europa, Eivind Hoff, om arbeidet med implementering av EUs lagringsdirektiv. Dette direktivet ble vedtatt i 2008, som en del av EUs klima- og energipakke.

Direktivet tar blant annet for seg hvem som skal ha det langsiktige ansvaret for lagring, og hvilke regler som skal gjelder for overvåking av lagringsstedet. En kontroversiell del av direktivet har vært spørsmålet om at den som har operativt ansvar for lagringsstedet må stille en økonomisk garanti.

Kommisjonen har i løpet av sommeren gjort en gjennomgang som viser at ulike typer garantier vil gi en totalkostnad for operatørselskapene på mellom 1,6 og 21 millioner euro for et typisk på prosjekt på 54 millioner tonn lagret over 40 år.

– Dette vil være en overkommelig kostnad for prosjekter som vil lagre CO2 verdt mer enn en miliard euro, så det var godt å få dette tallet på bordet, sa Hoff.

Anne Karin Sæther