– Det er ikke summen penger som blir bevilget vi er kritiske til når det gjelder CO₂-rensing, men strategien regjeringen velger, med videre utredninger isteden for å gjøre jobben og bygge renseanlegg, sier Hauge.

I forbindelse med Stortingsmeldingen om utsettelse av CO₂-rensing på Mongstad i mars 2011, skrev Olje- og energidepartementet at: «Hvis de helsemessige utfordringene ved aminteknologien løses før teknologikvalifiseringsfasen er over, blir spørsmålet om teknologivalg tatt opp umiddelbart. Dette kan bidra til raskere framdrift».

Alle forskningsrapporter, og statens egne fagetater, konkluderer nå entydig med at aminer trygt kan brukes til CO₂-rensing. Likevel er det ingenting i forslaget til statsbudsjett som tyder på at regjeringen holder sitt løfte om raskere fremdrift. 

Bygg nå

– Nå er det ingen grunn til å utsette mer. Teknologien er der og den er trygg. Regjeringen bør sette ut anbudet i løpet av året som kommer, mener Hauge.

Han på peker at Aker Clean Carbon står klar til å bygge og kan ferdigstille anlegget før regjeringen i det hele tatt legger opp til å ta en investeringsbeslutning.

– Det er ubegripelig for meg, fortsetter Hauge, og legger til:

– For å nå de reduksjonmålene regjeringen satte seg i Klimaforliket og for å følge den veien Klimakur staker ut, må CO₂-utslippene fra vår største utslippskilde Mongstad renses. 

Penger ut av vinduet

Den fjerde utsettelsen, som kom med Stortingsmeldingen i mars, la til grunn at det var risiko for kreftfare forbundet med utslipp av aminer og degraderingsprodukter fra aminer. Derfor gikk meldingen inn for at det skulle åpnes for flere teknologier enn amin i det videre arbeidet. Det medførte en ny teknologikvalifisering, som regjeringen mente var så tidkrevende at realiseringen av fullskala CO₂-rensing ble utsatt.

– Vi stiller også spørsmål med hvordan Gasnova bruker pengene. Dersom regjeringen fortsetter å lete etter nye teknologier helt til 2016, vil de nesten tre milliarder kronene som er blitt bevilget de siste tre årene i praksis kastes vekk på unødvendigheter. Pengene kunne heller blitt brukt til å ta i bruk aminteknologi på Mongstad, mener Hauge.

Han utfordrer også regjeringen til å offentliggjøre mer bakgrunnsinformasjon om kostnadsberegningen. Olje- og energiminister Ola Borten Moe sier det vil koste mellom 25 og 30 milliarder kroner å rense Mongstad. Det er fem milliarder mer enn hva Statoil sier.

Ingen CO₂-brønn

Ifølge forslaget til statsbudsjettet for 2011, gikk regjeringen inn for å bevilge 785 millioner kroner til transport og lagring av CO₂. Bevilgningen var basert på en prosjektplan fra Gassnova om å bore en letebrønn i 2011, for å undersøke mulighetene for å lagre CO₂.

Den brønnen er ikke blitt boret. Med en bevilgning på kun 177 millioner kroner i dette budsjettet, ser det ikke ut som om det vil bores i 2012 heller.

– Det er helt vanvittig at det ikke blir noen leteboring, mener Hauge, og peker på at det ser dårlig ut at Norge har skrytt av at vi kan bli lagringsplass for CO₂, men ikke får bekreftet om og hvor det er mulig.

God nyhet om industrikilder

Den gode nyheten om CO₂-rensing i forslaget til statsbudsjett, er at regjeringen bevilger penger til fullskala CO₂-rensing i Norge utover prosjektet på Mongstad.

– Dette var ett av våre viktigste innspill til statsbudsjettprosessen og er positivt, mener Hauge.

De største punktkildene til utslipp i industrien, altså de som slipper ut mer enn 100.000 tonn CO₂ årlig, står i dag for 19 prosent av Norges samlede uslipp. En SINTEF-rapport fra 2008 slår fast at CO₂-rensing også for disse kan være et kostnadseffektivt tiltak.

Bellona mener regjeringen bør bevilge 100 millioner kroner til et forprosjekt om CO₂-rensing av de største industrielle utslippskildene i Norge. I forslaget til statsbudsjett er det satt av 57 millioner i 2012.