Nyheter

– Teknologien er her allerede

Foto: Roberto Di Trani/Bellona

Publiseringsdato: 7. februar, 2012

Skrevet av: Erlend Fjøsna

Beskrivelsen av karbonfangst og -lagring som et mulig «teknisk skårfeste» er så langt fra virkeligheten som man kan komme. Det eneste som gjenstår, er bygging av storskalaanlegg, slik at teknologien kommersialiseres, skriver Bellonas Erlend Fjøsna.

Først, og viktigst: Fangst og lagring av CO2 fra gass- og kullkraftverk og fra tungindustrien vil kraftig redusere verdens samlede utslipp av klimagasser. Dette er helt nødvendig, og dersom vi skal ha noen mulighet til å unngå mer enn 2 graders oppvarming globalt, må det skje raskt. Vi kan ikke velge bort CCS eller andre effektive klimatiltak. Til det er klimaproblemet for alvorlig og tidspresset for stort.

Kravene om CO2-rensing er ikke særnorske. Tvert imot: For eksempel ligger EUs medlemsland langt foran Norge. Beskrivelsen av CCS som et mulig «teknisk skårfeste» er så langt fra virkeligheten som man kan komme. Teknologien finnes allerede i dag, og den er blitt demonstrert en rekke steder. Det som gjenstår, er storskala-bygging av anlegg slik at teknologien kommersialiseres.

Norge er ikke alene i verden. Vi må forholde oss til at EU, USA, Kina og andre beveger seg mot en situasjon der CO2-utslipp vil koste. Produsenter og eksportører som fortsetter å basere seg på produksjon med store klimagassutslipp, vil måtte betale for dette – i form av tiltak som for eksempel en importskatt knyttet til CO2-utslipp. Den som er villig til å sette seg inn i disse forholdene, vil konkludere med at man heller bør bidra til at Norge ikke kommer i bakleksa på dette feltet.

Det er riktig, som forfatteren påpeker, at energiproduksjon basert på gass medfører mindre utslipp enn med kull. Han synes allikevel ikke å forstå at dette langt fra er en løsning. Om lag halvering av utslipp er langt fra tilstrekkelig med tanke på hvor alvorlig klimaproblemet er. Dessuten: I nær framtid vil denne reduksjonen bli spist opp av den dramatiske økningen i verdens energibehov.

Tallene forfatteren benytter for en CO2-rensing på Mongstad er ganske enkelt helt feil. Igjen anmodes han å sette seg inn i forholdene, for eksempel ved å lese EUs kostnadsrapport om CO2-fangst og -lagring, som kom ut i fjor. Typisk vil CO2-rensing av et kraftverk føre til en økning av prisen på strøm med 20-25 øre. Uten en slik rensing vil prisen øke betydelig mer – fordi man ellers må betale for CO2-kvoter. I nær framtid vil altså CO2-rensing faktisk være en billig løsning. Dette gjelder i hele EU, hvor klimakrisen tas på alvor, og hvor Norge gjennom våre egne avtaler også med.

Det finnes heller ikke fnugg av faktagrunnlag for å hevde at investeringen i CCS fortrenger investeringen i andre miljøtiltak.

At norsk industri i for liten grad deltar i utviklingen av teknologi for CCS, er beklagelig. Dette vil være et stort marked på verdensbasis. En rekke internasjonale aktører har forstått dette. Kinas satser stort, og har begynt sitt inntog i markedene i både Europa, USA og Asia.

Et tall for rensing av Mongstad på 50 milliarder fremsettes. Det kan være greit å nevne at prisen for CO2-rensing av tilsvarende anlegg ellers i verden ligger på om lag en tiendedel av dette beløpet. Dette er prosjekter hvor også kostnadstallene er betydelig mer modnet og dokumenterte.

Norge har som en sterk kunnskapsnasjon muligheten til å plassere oss i front for fremtidens miljøteknologi, og med det sikre våre barns framtidige velferd – samtidig som vi bidrar til å sikre at de kan leve på en klode der klimaet er levelig.

Erlend Fjøsna,
leder for Bellonas CCS-team