– Teknologien er her allerede

ingressimage_erlend-fjosna-web.jpg Photo: Foto: Roberto Di Trani/Bellona

Først, og viktigst: Fangst og lagring av CO2 fra gass- og kullkraftverk og fra tungindustrien vil kraftig redusere verdens samlede utslipp av klimagasser. Dette er helt nødvendig, og dersom vi skal ha noen mulighet til å unngå mer enn 2 graders oppvarming globalt, må det skje raskt. Vi kan ikke velge bort CCS eller andre effektive klimatiltak. Til det er klimaproblemet for alvorlig og tidspresset for stort.

Kravene om CO2-rensing er ikke særnorske. Tvert imot: For eksempel ligger EUs medlemsland langt foran Norge. Beskrivelsen av CCS som et mulig «teknisk skårfeste» er så langt fra virkeligheten som man kan komme. Teknologien finnes allerede i dag, og den er blitt demonstrert en rekke steder. Det som gjenstår, er storskala-bygging av anlegg slik at teknologien kommersialiseres.

Norge er ikke alene i verden. Vi må forholde oss til at EU, USA, Kina og andre beveger seg mot en situasjon der CO2-utslipp vil koste. Produsenter og eksportører som fortsetter å basere seg på produksjon med store klimagassutslipp, vil måtte betale for dette – i form av tiltak som for eksempel en importskatt knyttet til CO2-utslipp. Den som er villig til å sette seg inn i disse forholdene, vil konkludere med at man heller bør bidra til at Norge ikke kommer i bakleksa på dette feltet.

Det er riktig, som forfatteren påpeker, at energiproduksjon basert på gass medfører mindre utslipp enn med kull. Han synes allikevel ikke å forstå at dette langt fra er en løsning. Om lag halvering av utslipp er langt fra tilstrekkelig med tanke på hvor alvorlig klimaproblemet er. Dessuten: I nær framtid vil denne reduksjonen bli spist opp av den dramatiske økningen i verdens energibehov.

Tallene forfatteren benytter for en CO2-rensing på Mongstad er ganske enkelt helt feil. Igjen anmodes han å sette seg inn i forholdene, for eksempel ved å lese EUs kostnadsrapport om CO2-fangst og -lagring, som kom ut i fjor. Typisk vil CO2-rensing av et kraftverk føre til en økning av prisen på strøm med 20-25 øre. Uten en slik rensing vil prisen øke betydelig mer – fordi man ellers må betale for CO2-kvoter. I nær framtid vil altså CO2-rensing faktisk være en billig løsning. Dette gjelder i hele EU, hvor klimakrisen tas på alvor, og hvor Norge gjennom våre egne avtaler også med.

Det finnes heller ikke fnugg av faktagrunnlag for å hevde at investeringen i CCS fortrenger investeringen i andre miljøtiltak.

At norsk industri i for liten grad deltar i utviklingen av teknologi for CCS, er beklagelig. Dette vil være et stort marked på verdensbasis. En rekke internasjonale aktører har forstått dette. Kinas satser stort, og har begynt sitt inntog i markedene i både Europa, USA og Asia.

Et tall for rensing av Mongstad på 50 milliarder fremsettes. Det kan være greit å nevne at prisen for CO2-rensing av tilsvarende anlegg ellers i verden ligger på om lag en tiendedel av dette beløpet. Dette er prosjekter hvor også kostnadstallene er betydelig mer modnet og dokumenterte.

Norge har som en sterk kunnskapsnasjon muligheten til å plassere oss i front for fremtidens miljøteknologi, og med det sikre våre barns framtidige velferd – samtidig som vi bidrar til å sikre at de kan leve på en klode der klimaet er levelig.

Erlend Fjøsna,
leder for Bellonas CCS-team

Erlend Fjøsna

erlend@bellona.no