Teknologisenter Mongstad (TCM) skal drive forskning på teknologi for fangst og rensing av CO₂. Dette skal gjøres på avgasser fra raffineriet og varmekraftverket som har vært i drift i mange år på Mongstad.

I et intervju med BBC News 11. mai, understreker Frederic Hauge at den rødgrønne regjeringen antagelig ville sprukket opp hvis ikke testsenteret ble bygget. I tillegg er det bred politisk aksept for satsing på CCS, mye takket være miljøbevegelsens arbeid.

Startskuddet går på Mogstad

Testsenteret har kostet 5,9 milliarder kroner, og det er i samsvar med det som lå til grunn da vedtaket om å bygge senteret ble gjort i 2009, forteller administrerende direktør Tore Amundsen ved TCM til NTB.

– Det er med stolthet vi vet at dette aldri hadde skjedd uten Bellona. Bellonas rapport fra 2005 «CO2 til EOR» var viktig bakgrunnsgrunnlag for politikernes beslutning, sier en optimistisk Frederic Hauge.

Målet for testsenteret er å finne bedre og billigere metoder for å rense CO₂. Kunnskapen som framskaffes på Mongstad skal deles med andre som driver tilsvarende arbeid andre steder i verden.

Regjeringen fortjener ros

I nyttårstalen sin i 2007, tok statsministeren for seg klimaendringene og sa at Norge må ta på seg en pionerrolle ved å utvikle teknologi som gjør det mulig å rense klimagasser.

«Visjonen må være å få på plass slik teknologi innen 2014 på Mongstad,», sa Stoltenberg og sammenlignet prosjektet med amerikanernes målsetting fra 1961 om å lande på månen i løpet av et tiår. De klarte det på sju år.

– Politikerne skal ha all ære av at teknologisenteret nå står klart og starter sin virksomhet, men vi må også erkjenne hvor vi har feilet, sier Frederic Hauge.

Men også ris

– Åpningen av testsenteret kunne vært foretatt allerede i fjor, dersom Statoil hadde levert røykgass, vann og strøm til Aker Clean Carbons teknologi som allerede da stod ferdig.

Målet om fullskala rensing av alt utslippet fra anleggene på Mongstad har også blitt atskillig vanskeligere å nå enn statsministeren så for seg i 2007. Politikerne skulle for lengst ha vedtatt bygging av et slikt anlegg, men avgjørelsen er utsatt gang på gang.

–Politikerne har også valgt et annet løp enn det Bellona foreslo i 2005. Det må evalueres hvorvidt det var smart å gi Statoil et så stort ansvar for prosessen, påpeker Hauge.

Å rense alt

Hvis det blir tatt en avgjørelse om bygging av fullskalaanlegg i 2016, kan det stå ferdig i 2020. Kostnadsestimatet for dette anlegget har økt kraftig, og er nå kommet opp i over 25 milliarder kroner.

– Dette er Statoils tall. Vi tror ikke prislappen er så høy. Bellona ønsker derfor en UAVHENGIG gjennomgang av eksperter på hele prosessen. Det må bli slutt på Statoils hemmelighold rundt kostnadene på dette., tordner Hauge.  – Vi krever full åpenhet om tallene!

CCS er et viktig tiltak i klimakampen og klimaforskningen viser tydelig at vi ikke har tid til å vente.

– Vi er snart bare én investeringssyklus unna 2050, uttalte Hauge. – Og CO₂-håndtering er en viktig teknologi for norsk gasseksport. Hvis norsk gass skal være del av EUs energimiks i 2050, så er det avgjørende å gjennomføre fullskalarensning. Uten CCS – så må norsk oljebransje innse at det neppe vil bli noen gasseksport til Europa, sier Frederic Hauge.

Bellona er opptatt av så mye fornybar energi som mulig i en fremtidig energimiks, men skal vi være realistiske, så er vi nødt til å satse knallhardt på CCS på eksisterende og nye kull- og gasskraftverk.

Bellona har vært i samtale med Riksrevisjonen om forhold i saksgangen vedrørende  CCS på Mongstad, og vårt inntrykk er at det er grunnlag for en full gjennomgang.

– Nå er det viktig at vi gjennomgår og lærer at de feilene vi har gjort.  Bellona er glade for, og vi bistår gjerne en eventuell gjennomgang fra Riksrevisjonen, sier Erlend Fjøsne, leder for BEST-teamet i Bellona.

Startskuddet går

Delegasjoner fra en lang rekke land har besøkt anlegget mens det har vært under bygging, og på åpningsdagen kommer 250 gjester fra alle verdensdeler for å se hva som skal skje på Mongstad. Blant gjestene er EUs energikommissær Günther Oettinger.

Foreløpig er det de to selskapene norske Aker Clean Carbon (ACC) og franske Alstom som skal konkurrere om å finne den beste metoden for CO₂-rensing.

Administrerende direktør Tore Amundsen ved TCM forteller at ACC er i ferd med å starte testingen med sin teknologi mens franske Alstom også snart skal være i gang med sin metode.

Det er disse to teknologiene som i første omgang skal testes ut i en periode på 14 – 18 måneder, i følge NTB. Deretter ligger det til rette for også å teste løsninger fra andre teknologiselskap.

– Dette er en viktig dag i klimakampen, avslutter Frederic Hauge.