Nytt fra EU: Skal man åpne for CO2-transport via skip?
Når Europakommisjonen forbereder seg til det neste forumet for industriell karbonhåndtering i oktober, øker fokuset på CO₂-infrastruktur, inkludert s...
Nyheter
Publiseringsdato: 29. august, 2013
Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit
Nyheter
«Hva betyr det at miljø- og klimakamp reduseres til teknologikamp?» spør Eirik Frøhaug Swensen i Dagsavisen 27. august. Med det stiller han opp en kunstig motsetning mellom det som for oss i Bellona er viktige klimatiltak. Bellona har gang etter gang understreket at klimatrusselen er så alvorlig at alle gode virkemidler må tas i bruk, og at det må tenkes helhetlig. Det betyr energieffektivisering, mye mer ren energiproduksjon, erstatning av fossilt energiforbruk med fornybar kraft – og satsing på nye og klimavennlige teknologier.
Teknologi løser ikke klimautfordringene alene, men uten teknologi klarer vi i alle fall ikke å nå togradersmålet.
Swensen ser ut til å mene at teknologioptimistiske miljøaktører som Bellona har kastet blår i øynene på folk når vi har pekt på teknologiske, industrielle miljøløsninger. Men problemet er ikke at disse løsningene ikke finnes. Problemet er at staten og Statoil har gjort en elendig jobb for å beholde Norges ledende posisjon innenfor fangst og lagring av CO2. I 2014 åpner verdens første fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 fra et kullkraftverk. I Canada. Det er politiske, ikke teknologiske, årsaker til at fullskalaprosjektet på Mongstad har havarert.
Elbilenes enorme framskritt de senere åra viser betydningen av teknologi- og industrifokus i miljøkampen: Miljøbevegelsen har presset på for politiske reguleringer og økonomiske insentiver, slik at elbilteknologien kunne få sitt gjennombrudd. Elbilprodusentene har vært modige og satset. De neste årene vil de få betalt når den virkelige elbilrevolusjonen kommer.
Ville dette skjedd om miljøbevegelsen hadde mindre fokus på teknologiske løsninger og heller bare snakket om forbruk?
«Det ligger en fare i ensidig å vektlegge teknologiske løsninger, fordi de alternative perspektivene ofte fortrenges samtidig», skriver Swensen. Ærlig talt: Gå ut på gata og spør den første og beste om hva vedkommende tenker om miljøvernere. Sjansen er nok størst for at miljøverneren beskrives som en litt loslitt, barbeint type som blir sint på alle som ikke sykler til jobb. Miljøbevegelsens image ute i befolkningen kan fortelle mye om hvilken type miljøvern som har kommet mest til uttrykk.
Etter Bellonas syn blir miljøbevegelsen sterkere jo mindre den ser ut som en sekt av rettroende moralister.
Martin Hviid Nielsen,
Rådgiver transport og energi
Andreas Kokkvoll Tveit,
Rådgiver, Bellona
En kortere utgave av innlegget står på trykk i Dagsavisen 29. august 2013.
Når Europakommisjonen forbereder seg til det neste forumet for industriell karbonhåndtering i oktober, øker fokuset på CO₂-infrastruktur, inkludert s...
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...