Enorm teknologisk kunnskap og forståelse, eksisterende petroleumsinfrastruktur og tilgjengelig lagringspotensial for CO2 tilsier at karbonfangst og -lagring (CCS) er et av de viktigste bidrag Norge kan gi et Europa i endring.

Ny strategi

Bellona har siden 1993 arbeidet for å fremme CCS i Europa og Norge. Regjeringen er nå i gang med en ny CCS-strategi. Bellona ønsker å bidra til at CCS-innsatsen blir en suksess, og at Norge klarer å innfri løftet om et fullskala-anlegg innen 2020.

FNs klimapanel (IPCC) har gjennom sine rapporter vist oss hvor katastrofale konsekvenser en global temperaturøkning på over to grader vil ha. En slik verden vil gi oss mindre av de essensielle økosystemtjenestene vi alle er avhengige av, og menneskeheten vil bli tvunget til å forsøke å erstatte disse tjenestene til en enorm kostnad. Dette vil flytte investeringer fra utdanning, likestilling og utvikling, til stadig mer presserende tilpasninger til endrede værmønstre, stigende havnivå, sviktende matproduksjon og vannmangel. En slik verden vil påvirke og binde menneskelig utvikling i generasjoner. Ifølge IPCC vil CCS være en nøkkelteknologi i kampen mot klimaendringene.

Støtte fra Norge

CCS er en tilgjengelig teknologi som andre petroleumseksportører allerede leverer. Canadas Boundary Dam starter drift i år, og USAs Kemper-prosjekt har allerede begynt å lagre CO2. I Europa har Storbritannia blitt tildelt midler til sine to ledende prosjekter, Peterhead i Skottland og White Rose i Yorkshire. Nederland utvikler ROAD-prosjektet – med støtte fra Norge og andre, samt offentlige midler fra EU. I Europa er det særlig fokus på fangst av CO2, mens norsk sokkel er et av de mest velutviklede lagringsområdene i Europa.

Lang erfaring med lagring

Oljedirektoratet anslår at man kan lagre Norges samlede CO2-utslipp over 1400 år i formasjoner i Nordsjøen. Infrastrukturen som trengs til en slik storstilt lagring, er den samme som kloke, norske hoder har utviklet til utvinning og transport av olje og gass. Norge har allerede lang erfaring med lagring fra Sleipnerfeltet (1 million tonn årlig) og Snøhvitfeltet (700.000 tonn årlig). Bellona mener at Norge bør bygge videre på CO2-lagring, og at dette kan bli vårt største bidrag til et europeisk CCS-marked. Å utvikle CCS kan bidra til å skape den endringen som norsk petroleumssektor trenger.

Konkurransefortrinn

Europa har forpliktet seg til å redusere sine CO2-utslipp med 85-90 prosent innen 2050. Rundt halvparten av Europas CO2-utslipp kommer fra kraftverk og industriprosesser. Landindustrien trenger CCS for å overleve i et avkarbonisert Europa og norsk industri er intet unntak. En norsk satsning på CCS er ikke bare et bidrag til den globale kampen mot klimaendringer; med offensiv satsning kan det bli et konkurransefortrinn.

Ny kurs

I den norske petroleumsloven paragraf 1-2 heter det at petroleumsressursene «skal forvaltes i et langsiktig perspektiv til beste for hele det norske samfunnet.» Dette forvaltningsperspektivet må også bety en solid norsk CCS-innsats. Bellona mener at den kommende strategien er den norske regjeringens sjanse til å stake ut en ny kurs og ta lederskap i Europa.

Denne kronikken sto på trykk i Stavanger Aftenblad 28.juli 2014.