Bellona er én av 38 miljøorganisasjoner i verden som er spesialinvitert av FN til statsledermøtet i New York tirsdag. Vår oppfordring til statslederne er klar: Det finnes ingen gode grunner til ikke å gjøre noe nå. Det gjelder både i arbeidet med en ny internasjonal avtale og i landenes hjemlige klimapolitikk. Framgang på den ene arenaen kan skape framgang på den andre.

For klima- og miljøminister Tine Sundtoft og statsminister Erna Solberg som er i New York betyr det å vise vilje til å bidra både til globale kutt og kutt av norske utslipp. For å nå målet i Klimaforliket må Norge kutte åtte millioner tonn CO₂ innen 2020. Om man skal ta Venstre-leder Trine Schei Grande bokstavelig, er det kravet om forsterket klimaforlik som holder Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringskontorene.

Den nye klimarapporten «New Climate Economy», som ble lansert forrige uke, gir de to ministrene noe av oppskriften på en hjemlig klimasuksess.

Rapporten, der tidligere statsminister Jens Stoltenberg har bidratt i kommisjonen, slår en gang for alle fast at effektiv klimapolitikk hverken gjør oss fattige eller arbeidsledige. Tvert imot. Det er snarere løsningen på noen av de største utfordringene verdenssamfunnet står ovenfor de neste tiårene.

Rapporten er et fantastisk oppspill til tirsdag, da FNs generalsekretær Ban Ki-moon skal samle verdens statsledere i New York for å prøve å redde de internasjonale klimaforhandlingene. Den 72 siders lange rapporten motbeviser alle de fremste mytene som har blokkert for klimahandling.

1) Den viktigste myten om klimapolitiske tiltak blir avlivet i konklusjonen: Det er faktisk rimelig å gå over til et klimavennlig samfunn.

Det dokumenteres at omlegging til klimariktige investeringer koster under fem prosent mer enn investeringene som vil bli gjort i et «business as usual»-scenario. Årsaken er logisk: Et klimavennlig samfunn bruker energi mer effektivt, kompakte byer sparer kostnader, og man unngår de høye kapitalkostnadene som følger med investeringer i fossil energi.

2) Rapporten slår fast at økonomiske modeller «har en tendens til å overvurdere kostnadene knyttet til klimahandling og samtidig undervurdere gevinstene». Det legges også til at «likevel viser de samme modellene at vekst og klimahandling kan gå sammen». Hovedbudskapet om at klima og vekst kan gå hånd i hånd, er med andre ord meget robust underbygd.

3) Rapportens analyser gir støtte til et av Bellonas hovedbudskap gjennom mange år – at verden må kutte utslipp nå, siden det blir dyrere å gjøre det senere. Hvis vi handler raskt, vil verden nå det samme rikdomsnivået mellom 6 og 12 måneder senere enn vi ellers ville ha gjort. Prisen på å ta grep i dag er lavere enn kostnadene ved en temperaturøkning på over to grader.

4) Rapporten knuser også myten om at kull er en billig energikilde: Kull medfører enorme kostnader – ikke bare klimamessig. I landene med størst klimagassutslipp fører luftforurensing til skader tilsvarende flere prosent av brutto nasjonalprodukt. Hvis man inkluderer alle kostnader knyttet til kull, blir de klimariktige alternativene billigere. Konklusjonen fra rapporten er ikke til å misforstå: «Gitt risikoen knyttet til kull, er det på tide å snu bevisbyrden. Det er ikke lenger gitt at kull er det økonomisk fornuftige alternativet.»

5) Rapporten bekrefter også det andre har meldt de siste årene: Fornybart er på vei til å endre energimarkedene fullstendig. Dette er et varsko for dem som vil føre Norge enda lengre inn i oljeavhengigheten – og en gladmelding til alle som er bekymret for klimaendringene.

6) Enda en myte blir tilbakevist: Et klimavennlig samfunn gjør oss ikke arbeidsledige. Fornybare industrier gir arbeidsplasser. Seks millioner mennesker var i 2012 ansatt direkte innenfor fornybar energi, og dette tallet begynner å nærme seg antall ansatte i kullindustrien.

7) En seiglivet påstand er at den fossile energiens posisjon kun skyldes at den er billig og effektiv. Rapporten viser derimot at store subsidier til fossil energi driver opp forbruket. For hver krone som går til fornybar energi, går det seks kroner til fossil. Derfor anbefaler rapportforfatterne sterkt å kutte fossilsubsidiene – og det raskt.

8) Det stopper ikke der: Mange tenker på investeringer i olje, kull og gass som trygge og med god avkastning. I realiteten er mange investeringer i fossil energi risikable. I handlingsplanen skriver rapportforfatterne at investorer bør begynne å rapportere om sin ‘karbon-eksponering’ og den potensielle risikoen for ‘stranded assets’. I klartekst: Når to tredeler av verdens fossile ressurser må bli liggende i bakken, vil mange fossile ressurser bli verdiløse.

9) Rapporten trekker også fram betydningen av produktiv bruk av jordas landareal samtidig som naturmiljøet ivaretas. Det er nettopp dette Sahara Forest Project har som mål å bidra til: Prosjektet viser at det er mulig å ta det vi har mye av i lavtliggende ørkenområder – sol, saltvann og CO2 – og produsere det vi har for lite av: mat, ferskvann og ren energi. Arealbruksendringene blir positive, siden ufruktbare områder gjøres dyrkbare.