
Bellonas program på Arendalsuka 2025
I 2022 fikk hun jobben som leder av Biden-administrasjonens Disinformation Governance Board. Kort tid etter trakk hun seg fra stillingen etter at hun...
Nyheter
Publiseringsdato: 11. mai, 2018
Nyheter
Jorden har nok ressurser til å gi alle mennesker et godt liv med tilstrekkelig næring og energi. Utfordringen er blant annet at ressursene er ujevnt fordelt blant nasjoner.
I Norge nyter vi godt av unik tilgang til ressurser i havet, i fjellene, på land og langs kysten. Det hjelper også at nordmenn er flinke til å forvalte våre felles verdier.
En av våre mest verdifulle ressurser her til lands er kompetansen vi har bygget opp gjennom mange år. Nå er tiden kommet for å bruke kunnskapen til å unngå katastrofale klimaendringer.
Todd Flach, seniorrådgiver på CCS i Bellona.
Photo:
For 100 år siden oppdaget man at en tilsynelatende ubetydelig konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren holder igjen akkurat nok av solens varme. Det ble det også klart at en økning i CO2-konsentrasjon på grunn av forbrenning av kull, olje og gass varmer opp jordens overflate, både over land og sjø.
Først de siste tiårene har et samlet vitenskapsfelt begynte å samle inn bevis for, og kunnskap om, hvilke skader en slik oppvarming medfører.
Her i Norge har våre fremste fagfolk testet ut løsninger som fjerner CO2 fra industrielle utslipp og lagrer det permanent i porøse bergarter, omtrent 1-3 kilometer under havbunnen. Hele prosessen forkortes oftest som CCS (CO2-rensing og -lagring).
Ambisjonene for å bygge anlegg og infrastruktur i Norge for CCS har aldri vært større. Statens inntekter fra CO2-avgifter har heller aldri vært større. Tilliten til teknologiene brukt i CCS er stor. De har aldri vært mer kostnadseffektive og kommersielt tilgjengelige enn de er nå.
Likevel har regjeringen satt de mest modne CCS-prosjektene i Norge på vent, og skapt usikkerhet om når de kan gå videre i arbeidet med å rense CO2-utslippene. For å løse denne utfordringen trenger vi blant annet en ny ordning for finansiering av CCS-prosjekter og andre CO2-reduserende tiltak. En slik ordning bør skape større forutsigbarhet for aktører som ønsker å planlegge CO2-rensing.
Regjeringen må videreføre prosessen for de tre bedriftene som vurderer å rense utslippene sine: Yaras ammoniakk-anlegg i Porsgrunn, Norcems sementanlegg i Brevik og Fortums energigjenvinningsanlegg i Oslo. Som et minimum må disse tre bedriftene få midler til å fortsette renseprosjektene sine. Skaperverket og vi som bor på jordkloden trenger CO2-rensing i industrien, og det norske samfunnet har råd til det.
Todd Flach, Bellona
Denne kronikken sto på trykk i Vårt Land 09.05.18.
I 2022 fikk hun jobben som leder av Biden-administrasjonens Disinformation Governance Board. Kort tid etter trakk hun seg fra stillingen etter at hun...
– Over halvparten av verdens tareskoger har forsvunnet, likevel får denne økologiske krisen lite oppmerksomhet. Det investeres knapt politisk kapital...
Opphugging av skip på strender i Asia har gjort enorme skader både på mennesker og miljø. Hong Kong-konvensjonen, som trådte i kraft i juni, skal sik...
– Dette er en milepæl i utviklingen av Senter for Marin Restaurering og i arbeidet med å gjenopprette tareskogene i Nord-Norge. Belgiske Carmeuse er ...