Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 27. november, 2018
Skrevet av: Thomas Theis-Haugan
Nyheter
EUs nye finansieringsprogram for klimatiltak går fra 2020 til 2030. Midlene kommer fra salg av kvoter i EUs utslippskvotesystem ETS.
EU-kommisjonens Christian Holzleitner var torsdag 22. november i Norge for å diskutere kriterier og støttemuligheter for karbonfangst og -lagring (CCS) med nordiske industriaktører som Fortum, Preem og Equinor.
– Det kommer til å bli mer fleksibilitet enn tidligere. Det nye programmet er også forberedt på å ta risiko ved å utbetale støtte allerede før prosjektene er ferdigbygd, sier Holzleitner.
Kommisjonen kommer til å se på innvasjon innen forretningsmodeller like mye som innen teknologi.
– Innovasjonsfondet skal ikke støtte forskning. Det er storskala demonstrasjonsprosjekter som kommer skal få støtte, sa Holzleitner.
De første utlysningene ventes i 2020.
– Vi lærer underveis, og finansieringsprogrammet vil utvikle seg. Vi fokuserer først på prosjekter som kan starte raskt, og der vi kan se resultater allerede rundt 2025, sa Holzleitner.
Han understreket også at prosjektene burde støtte opp om europeisk eksport av teknologi- og klimaløsninger. Holzleitner pekte samtidig på andre spørsmål som er sentrale for kommisjonen: Er prosjektet modent? Har det støtte hos andre investorer enn EU? Og hva er potensialet for at andre prosjekte kan hekte seg på det første?
Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde i Olje- og energidepartementet er én av flere norske politikere som etterlyser internasjonalt samarbeid om CCS.
– CCS er viktig for Europa. Norge kan tilby et fleksibelt transportsystem, og vi har stor kapasitet for lagring av CO2, sa hun på Bellonas seminar om EU-finansiering for CCS den 22. november i Oslo.
Industrien i Europa må på sin side gjennomføre store utslippskutt. Da trengs elektrifisering og ikke minst CCS, viser en ny rapport fra Bellona.
Kriteriene og mer detaljerte regler for innvasjonsfondet skal etter planen bestemmes i løpet av 2019. Bellona-rådgiver Olav Øye mener de foreløpige signalene fra kommisjonen er svært positive for prosjekter innen både fangst, transport og -lagring av CO2.
– Men konkurransen er hard, og det er langt fra bare CCS-prosjekter som vil søke om midler. Derfor er det viktig å modne fram flest mulig gode CCS-prosjekter i løpet av de neste par årene. Det gir større sjanse for suksess, samtidig som kommisjonen ser at investeringer i enkeltprosjekter kan gi ringvirkninger.
– Her bør norsk industri kjenne sin besøkelsestid. Vi ser spennende initiativer både på Sørlandet og i Nordland, og i industriklynger og hos enkeltbedrifter, sier Bellona-rådgiveren.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...