For å oppnå klimamålene må CO₂-fangst økes fra dagens 40 millioner tonn (Mt) til 800Mt innen 2030, altså en tjuedobling. Investeringene må tidobles til 160 milliarder dollar innen 2030, skriver  det internasjonale energibyrået (IEA) i sin nye rapport om fangst, bruk og lagring av CO₂. Den nye IEA-rapporten er den hittil mest omfattende globale studien om karbonfangst, -bruk og -lagring (CCUS).

30 nye fangstprosjekter annonsert siden 2017

Utbygging av fullskala CO₂-fangst og -lagring gikk altfor sakte på 2010-tallet. I sitt veikart fra 2009 etterlyste IEA 100 store CCUS-prosjekter innen 2020 for å lagre rundt 300 millioner tonn CO₂ per år. Hittil er bare 20 kommersielle prosjekter i drift, og de fanger rundt 40 millioner tonn per år.

De siste tre årene har mer enn 30 kommersielle CO₂-fangstanlegg for kraftproduksjon, sement og hydrogen blitt annonsert. Ifølge rapporten har prosjekter som nærmer seg en endelig investeringsbeslutning en estimert investeringverdi på rundt USD27 milliarder – mer enn det dobbelte av investeringene planlagt i 2017, og rundt ti ganger så mye som det norske ‘Langskip’-prosjektet.

Rapporten gir Bellona støtte i at det er umulig å bekjempe klimaendringene uten karbonfangst- og lagring (CCS).

Figuren viser at det er dobbelt så mange CO₂-renseanlegg under utvikling nå enn i 2017. Credit: Det internasjonale energibyrået (IEA)

Krav til ‘klimavennlig’ bruk av CO₂

IEA-rapporten omtaler all CO₂-håndtering som Carbon Capture Utilisation and Storage (CCUS). Bruk av CO₂, altså U-en i CCUS, er gjenstand for kontroversielle og potensielt klimafiendtlige produkter. Det er stor forskjell på permanent CO₂-lagring (som gir garantert klimaeffekt) og CO₂-gjenbruk (som i mange tilfeller har lav eller ingen klimaeffekt). Bellona mener derfor at sekkebetegnelsen ‘CCUS’ i en del tilfeller kan skape unødvendig forvirring.

Selv om det krever store mengder energi, og potensielt bidrar til økte CO₂-utslipp, har syntetisk drivstoff, såkalte e-fuels, fått en del oppmerksomhet i det siste. Bellona frykter at noen aktører vil utnytte politisk vilje til å redusere utslipp i transportsektoren til å produsere klimafiendtlig syntetisk drivstoff. Bellona advarte også mot dette i rapporten  The Power to Liquids trap i 2017.

IEA er heldigvis tydelige på at politiske insentiver må knyttes til pålitelige livssyklusvurderinger av utslippsreduksjon. Ifølge rapportforfatterne må CO₂ til bruk som drivstoff komme fra bioenergi eller luften for å regnes som karbonnøytralt.

IEA antar videre at syntetisk hydrokarbondrivstoff sannsynligvis ikke vil kunne konkurrere med hydrogen eller elektrisitet i de fleste tilfeller, men kan bli viktige i sektorer der drivstoffalternativer per i dag er begrenset, for eksempel luftfart.

Les mer:
Bellonas høringsuttalelse om ‘bærekraftig drivstoff til luftfart’

EU risikerer å hindre varig CO₂-løsning ved å grønnvaske syntetisk drivstoff

Figuren under viser en mulig utvikling for karbonfangst, -bruk og -lagring i IEAs bærekraftsscenario (Sustainable Development Scenario). Det aller meste av CO₂-utslippet i inneværende tiår må lagres fremfor å brukes. I bærekraftsscenarioet må mer enn 90% av fanget CO₂ frem til 2070 lagres permanent.

Figuren viser hvordan fangst, lagring og bruk av CO2 fordeler seg i 2020, 2030, 2050 og 2070 i IEAs bærekraftsscenario (Sustainable Development Scenario). Fremtidig fangst av CO2 vil i all hovedsak bli permanent lagret. Fangst og bruk av fossil CO2 vil utgjøre en marginal andel. Credit: Det internasjonale energibyrået (IEA)

Fire initiativ for raskere utbygging av karbonfangst

IEA-rapporten nevner fire prioriteringer på høyt nivå for regjeringer og industri som vil akselerere fremdriften til ‘CCUS’ i løpet av det neste tiåret:

• Skape initiativ for å redusere utslipp (lavutslippskrav i anbud, skattelette) og direkte støtte til tidlige ‘CCUS’-prosjekter.
  
• Koordinere og garantere utviklingen av delt CO₂-infrastruktur mellom ulike industriklynger.
  
• Identifiser og utvikle CO₂-lagring.
  
• Øk innovasjonen for å redusere kostnadene og sikre at nye teknologier blir kommersielle.
  

¨