Bellona ber regjeringen innføre fritak fra CO2-avgift på naturgass som brukes som råstoff til  hydrogenproduksjon der CO2 skilles ut og lagres permanent. –Finansdepartementet må klargjøre hvordan en refusjonsordning skal innordnes i skattesystemet, skriver seniorrådgiverne Eivind Berstad og Olav Øye i Bellona i et brev til finanministeren.

Det har blitt vedtatt en avgift på avfallsforbrenning med fritak for CCS. Bellona mener at det på samme måte må gis fritak for CO2-avgift på kjøp av naturgass når denne blir brukt til hydrogenproduksjon med fangst og permanent lagring av CO2.

Bakgrunn: Enkelt grep, men må bekreftes av regjeringen

Den nylig avgåtte regjeringen foreslo gradvis å øke CO2-avgiften til 2000 kr/tonn i 20301. Den nye regjeringen har gått inn for samme opptrapping.
Flere norske aktører planlegger å bruke naturgass og lagre CO2 permanent ved produksjon av såkalt blått hydrogen. ZEG Power planlegger oppstart av hydrogenproduksjon basert på naturgass på  Kollsnes i 2022, og permanent lagring av CO2 via Northern Lights i 2024.

Horisont Energi planlegger produksjonsanlegg for ammoniakk (NH3) i Hammerfest. Hydrogenet i ammoniakken skal komme fra reformering av naturgass med permanent CO2 -lagring offshore. For 2022 foreslås det i statsbudsjettet2 at CO2-avgiften på naturgass settes til 1,08 kr/Sm3 innkjøpt naturgass . Det skal betales avgift med 0,066kr/Sm3 naturgass til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Videre står det at:

Mineralske produkter som brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft, eller utslippene er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi, er fritatt for avgift.

Bellona ber regjeringen snarest presisere at CO2 -avgiften skal refunderes for virksomheter som bruker naturgass som råstoff og fanger og lagrer CO2, deriblant hydrogenproduksjon.

Olav Øye, seniorrådgiver klima og industri. Photo:

Graden av refusjon i forhold til betalt CO2-avgift kan baseres på faktisk utslipp, som avhenger av graden av fangst og permanent lagring. Denne vil variere, men flere aktører anslår at det er teknisk mulig å fange over 90 prosent av CO2-en som oppstår ved hydrogenproduksjon basert på naturgass.
Finansdepartementet er ansvarlig for regelverket for avgiftene. Skatteetaten er ansvarlig for å tolke dagens regelverk, men driver ikke med regelverksutforming. Skatteetaten må vurdere i hvert enkelt tilfelle hva som faller inn under denne bestemmelsen. Våren 2021 spurte Bellona både
Finansdepartementet og Skatteetaten om å avklare dette. Rettskildene angir ikke en klar løsning på spørsmålet, og det er behov for en større avklaring.

Det haster med forutsigbare rammevilkår for blått hydrogen

Det er bred tverrpolitisk enighet i Stortinget om at Norge skal utvikle blått hydrogen. Men det haster å få på plass en ordning for hvordan aktører som ønsker å lagre CO2 permanent skal unngå CO2-avgift, da Northern Lights vil være operativt i 2024.

Virksomheter som vurderer CCS trenger et forutsigbart rammeverk. Vellykkede, kommersielle norske prosjekter tidlig på 2020-tallet vil i sin tur har stor demonstrasjonsverdi i den europeiske politiske debatten om blått hydrogen.