Bellona har lenge jobbet for å få karbonfangst og -lagring (CCS) på agendaen i Tyskland. Denne uken er Tysklands visekansler Robert Habeck på karbonfangst-safari i Norge.

Visekansler Habeck er i Norge for å diskutere norsk-tysk industri- og energisamarbeid med statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminister Terje Aasland, næringsminister Jan Christian Vestre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Norcem er en av Bellonas topp-prioriteringer

De siste årene har Deutsche Welle, Handelsblatt, Süddeutsche Zeitung og andre tyske medier skrevet stadig mer om CCS. Mye av interessen har dreid seg om det norske CO2-lageret Northern Lights. Da den nåværende regjeringskoalisjonen tiltrådte i 2021, var “tekniske negative utslipp” en del av regjeringens program.

Bellona har i en årrekke samarbeidet med Norcem om CCS. Prosjektet i Brevik har vært en av Bellonas topp-prioriteringer i det politiske arbeidet for statlig støtte til å bygge fullskala fangst, transport og lagring i Norge. Samtidig har Bellonas avdeling i Brussel samarbeidet med Norcems eiere Heidelberg Materials, blant annet via EU-kommisjonens CCS-rådgivningsplattform ZEP. De siste ti årene har konsernet blitt en stadig større pådriver for CO2-fangst og –lagring i Tyskland og i Europa.

Olav Øye Credit: Sissel Forsberg, Bellona

Seniorrådgiver Olav Øye i Bellona har fulgt dette arbeidet tett og mener det er et viktig prosjekt for europeisk industri.

– Det er svært viktig at CCS-prosjektet på Norcem lykkes, fordi det viser at sementfabrikker verden over har en reell mulighet for å redusere utslipp ned mot null. Dette er særlig viktig å vise i Tyskland der CCS-motstanden har vært betydelig frem til nå, sier Øye.

Før jul publiserte regjeringen en evaluering av den tyske loven for CO2-lagring. Der anbefaler de blant annet justeringer som gjør det mulig å bygge infrastruktur for transport av CO2. Regjeringen vil også lage en strategi for CO2-håndtering.

Samtidig har regjeringen varslet at de vil innføre såkalte differansekontrakter for klimakutt i industrien. CCS og hydrogen er to av teknologiene som er aktuelle for statlig støtt

– Samarbeid er nøkkelen

CCS er store industriprosjekter som krever betydelige investeringer og infrastruktur, og har vært en sentral del av klima- og miljødebatten i flere tiår. CCS er vurdert som nødvendig for å redusere utslipp fra sektorer som ikke har andre gode alternativer, som avfallsforbrenning, sement- og metallproduksjon, men har ikke vært konfliktfritt, særlig ikke i Tysland.

Eivind Berstad, seniorrådgiver i Bellona. Photo: - Credit: Bellona

Teamleder for CCS Eivind Berstad i Bellona mener en faktabasert debatt er sentralt for å lykkes med utslippsreduksjon i industri.

– Det er viktig for et samfunn å ha en offentlig diskusjon om potensialet og begrensingene til ulike former for klimateknologi, også CCS. Industri, miljøorganisasjoner, politikere og andre må først og fremst ha god informasjon og dialog for å ta gode avgjørelser og det får vi kun til dersom vi samarbeider, sier Berstad.

Bellonas Berlin-kontor har opprettet CCS-forum

Tyskland har mange internasjonalt ledende industriaktører og interesseorganisasjoner, størst befolkning og høyeste klimautslipp i EU. Bellona har derfor arbeidet målrettet med Tyskland for å bidra til en ambisiøs, grønn og rettferdig omstilling.

Bellonas avdeling i Berlin arbeider først og fremst med industriell omstilling, ny klimateknologi og infrastruktur for elektrifisering, hydrogen og CO₂. Bellona ga i 2022 ut rapporter om blant annet CCS-rammeverk og negative utslipp (også kalt CO2-fjerning). I 2022 opprettet Bellona et CCS-forum, der en rekke tyske industriaktører samles for å diskutere CCS. I 2023 planlegger Bellona å utdype forumets arbeid med egne grupper for jus, teknologi, kommunikasjon og finansiering.

For mer info, kontakt eivind@bellona.no, olav@bellona.no og les artikler og rapporter på Bellona Deutschlands nettside.