Nyheter

– Verken ambisiøst nok eller kraftfullt nok

Christian Eriksen, fagsjef i Bellona
Christian Eriksen, fagsjef i Bellona
Foto: Bellona

Publiseringsdato: 25. oktober, 2023

Skrevet av: Signy Fardal

– Ingen norske statsbudsjett har lagt opp til en utvikling som bringer Norge i tråd med klimamålene for 2030. Heller ikke for 2024, sa Bellonas fagsjef Christian Eriksen da han møtte Stortingets energi- og miljøkomite.

Denne uka arrangerte komiteen høring om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. I Bellonas høringsuttalelse løftet Eriksen fram tre hovedpunkter:

Ønsker støttesystem for CCS

Bellona mener at det bør bevilges 1,5 milliarder kroner til finansiering av forstudier og pilotering av karbonfangst- og lagringsprosjekter i Norge.

Etter Langskip-prosjektet har ingen bedrifter tatt investeringsbeslutninger for fullskala karbonfangst og -lagring i Norge. Først nylig åpnet Enova for å gi forprosjektstøtte. Det er helt nødvendig å følge opp med budsjetter som sørger for at flest mulig prosjekter modnes i 2024 og 2025, slik at investeringsbeslutninger kan tas så raskt som mulig, sa Eriksen. 

Skille vern og naturrestaurering

Bellona mener det bør bevilges betydelige midler til strakstiltak for naturrestaurering, med øremerkede midler til marine tiltak. I tillegg må regjeringen bes om å etablere en nasjonal strategi for naturrestaurering.

Norge har sluttet seg til Naturavtalen med forpliktelse til å restaurere 30 prosent av forringet natur, men det finnes ingen helhetlig strategi eller budsjettmidler til å oppfylle forpliktelsen. Dette gjelder i særlig grad marine natursystemer, og nedgangen i norsk tareskog er en av Europas største økosystemkriser, sa Eriksen.  

Han påpekte at midlene til naturrestaurering i dagens budsjett er spredt over flere poster med mindre beløp, og at midlene i noen grad er kategorisert sammen med vernetiltak.

Restaurering krever helt andre virkemidler og tiltak enn vern, sa Eriksen.

Gode miljøløsninger for mineralforvaltning må utvikles

Bellona mener det bør bevilges 30 millioner til Norges geologiske undersøkelse (NGU) og 20 millioner til Direktoratet for mineralforvaltning for å komme raskt i gang med kartlegging og utvikling av gode miljøløsninger. 

Behovet for mineraler er sterkt økende med omlegging bort fra fossile brensler, og Norge har blant Europas beste forekomster av kritiske mineraler. Men vi som nasjon må evne å håndtere miljøkonsekvensene på en bedre måte enn vi gjør i dag, sa Eriksen.  

I sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen bevilget 15 millioner kroner for å følge opp en ambisiøs mineralstrategi.

Til sammenligning har Grønn Plattform gitt 70 millioner kroner til ett enkelt prosjekt for havbunnsmineraler. Her er prioriteringene helt feil, sa Eriksen.