Det er en legitim bekymring for at olje- og gasselskaper vil kreve høye priser for CO₂-lagring. På vårt offisielle FN-arrangement på klimatoppmøtet i Baku i går forklarte Bellonas seniorrådgiver Olav Øye hvordan EUs Net Zero Industry Act forplikter oljeselskaper til å sørge for lagring av CO₂ fra sement, ammoniakk og andre industrier som trenger det.

Olav Øye understreket behovet for politiske rammeverk som skaper insentiver og sender positive signaler til næringer om å implementere CCS.

Stadig mer karbon blir fanget og lagret, og på arrangementet Is there Climate Finance for Carbon Capture and Storage, Especially in Emerging Economies? på COP29 i Baku diskuterte politiske eksperter, forskere og partnerorganisasjoner den økonomiske og tekniske støtten som trengs for å skalere karbonfangst.

Finansiering av CCS

Karbonfangst og -lagring (CCS) krever finansiering, spesielt i utviklingsland, for å redusere klimagassutslipp. På arrangementet presenterte forskere og CCS-eksperter eksempler på hvordan finansiering av CCS kan utløses i fremvoksende økonomier.

Arrangementet ble moderert av Tim Dixon, leder for det Internasjonale Energibyråets forsknings- og utviklingsprogram for klimagassteknologi (IEAGHG). Dixon sa at nåværende og planlagte CCS-prosjekter ikke er tilstrekkelig for et netto nullutslipps-samfunn og etterspurte rammeverk som kan legge til rette for mer CCS.

I sin innledning snakket Brad Crabtree, fra USAs Energidepartement om det økende antallet CCS-prosjekter rundt om i verden. 50 anlegg er i drift og ytterligere 600 anlegg er i ulike stadier av planlegging. Crabtree pekte på at skatteinsentivene i USA oppmuntrer til nye prosjekter og potensielt reduserer kostnadene for CCS-prosjekter i andre deler av verden. Han sa at framgang i forhandlingene om Parisavtalens artikkel 6 også kan hjelpe nye prosjekter til å slå rot.

– Ekstremt trygt

Katherine Romanak fra universitetet i Texas presenterte forskning på sikkerheten til CCS, og forklarte at CO2 blir lagret mer enn 800 meter under havoverflaten. Romanak pekte på testing og overvåking av CO2-lagring, og sa at det viser at teknologien er «ekstremt trygg, holdbar og sikker.»

Olivia Powis, leder i Carbon Capture and Storage Association, ga en oversikt over Storbritannias CCS-strategi, som involverer samarbeid med industriklynger som muliggjør deling av infrastruktur. Hun bemerket at CO2 lagres offshore og at det er mer kapasitet for lagring i Storbritannia enn det Storbritannia trenger selv, noe som betyr at det er et potensial for lagring av CO2 fra andre land.

Støtteordninger

James Fann, president ved International CCS Knowledge Centre, framhevet organisasjonens arbeid for å bidra til å akselerere CCS-prosjekter. Fann pekte på ulike støtteordninger gjennom programmer og initiativer, som investeringsskattefradrag og Alberta Technology Innovation and Emissions Reduction Regulation (TIER), som innebærer en rekke støttemekanismer for CCS. Fann understreket viktigheten av kunnskapsdeling slik at nye aktører i kan lære av tidligere prosjekter.

En betydelig bidragsyter

Clarine Ovando-Lacroux, fra FNs miljøprogram, ga en oversikt over Trinidad og Tobago, som identifiserte CCS som en teknologi som kan være en betydelig bidragsyter til utslippsreduksjon. Ovando-Lacroux påpekte at barrierer for CCS inkluderer høye kapitalkostnader, begrensede data for kostnadsestimater, regulatoriske hindringer, begrenset lagringskapasitet og lav offentlig bevissthet. Hun pekte på en rekke tiltak for å adressere disse barrierene, deriblant finansiell sikkerhet for CO2-lagring.

Donneil Cain fra det Karibiske fellesskapets klimaendringssenter framhevet organisasjonens arbeid for finansiering av CCS-prosjekter i Trinidad, Tobago og Surinam. Dette arbeidet innebærer en nasjonal tilnærming som inkluderer kapasitetsbygging, strategiske rammeverk og kunnskapsdeling, sa Cain.