“Hydrokraft”

Enkelte utstyrsleverandører tok utgangspunkt i at det skulle forbrennes rent hydrogen i brennkammeret og gikk raskt ut i pressen og fortalte at Hydrokonseptet ikke var gjennomførbart før om flere år. Det er imidlertid ikke rent hydrogen som skal forbrennes, men en blanding av hydrogen, nitrogen og metan. Hydro har etter lanseringen av planene jobbet videre og sier at de ikke har møtt noen uoverstigelige tekniske problemer så langt.

CO2-injisering
Hydroverket vil bli dimensjonert etter behovet for CO2 i Granefeltet, noe som i dag vil innebære et kraftverk på 1200 MW, eller en årlig el-produksjon på mellom 10-11 TWh. CO2 fra det planlagte kraftverket er tenkt ført i rør til Granefeltet hvor den skal brukes som drivgass for å presse olje ut av feltet. CO2 er brukt som drivgass i 60 -70 oljefelt i USA med svært godt resultat.

I 1997 ble 22,6 milliarder Sm3 naturgass injisert på norsk sokkel. Det tilsvarer hele 53,4% av den mengden gass som ble eksportert. Volumet forventes å øke til 30-35 milliarder Sm3 i 2002. Hvis en reformerer naturgassen og bruker biproduktet CO2 som drivgass i stedet for å bruke uforedlet naturgass får man frigjort store mengder hydrogen. Dette kan brukes til kraftproduksjon, men også som drivstoff i transportsektoren og til en rekke andre formål.

Potensialet for CO2 til meroljeproduksjon på norsk sokkel er i dag anslått til rundt 200 mill. tonn, noe som innebærer at Norge har et stort underskudd på CO2. Hvor mye av potensialet som det i dag er ønskelig og mulig å realisere er det vanskelig å si noe eksakt om. Likevel betyr dette at muligheten for å produsere, og foredle de norske energiressursene til 0-utslippsprodukter er meget store. En må her huske på at også olje og kondensat kan reformeres til hydrogen.

Importlandenes muligheter for å ilegge energien ulike karbonskatter vil også bortfalle, siden hydrogen ikke inneholder karbon.

Salget av hydrogen på verdensbasis har de siste fem årene økt med 25% årlig og forventes øke betydelig etter kommersialiseringen av brenselceller de nærmeste årene.

Dersom Hydro bestemmer seg for å fullføre disse planene skal verket stå ferdigstillet når Grane-feltet beregnes klart for produksjon oktober 2002. Hydro ønsker å etablere kraftverket nært inntil Hydros aluminiumsverk på Karmøy slik at disse to kan integreres energimessig.

Elektrifisering av plattformer
En stor andel av energien fra det planlagte kraftverket vil gå til Hydros aluminiumsverk på Karmøy. Hydro sier at dette prosjektet også aktualiserer elektrifisering av plattformer i Nordsjøen.

I dag drives plattformene på norsk sokkel – med unntak av Troll A – av enkle og svært forurensende gassturbiner med en gjennomsnittlig virkningsgrad på rundt 30%. Dette gir utslipp på linje med kullkraftverk.

Bellona har foreslått at 60% av energibehovet på plattformene i Nordsjøen dekkes gjennom en kombinasjon av kraftproduksjon med CO2-deponering offshore og via kabler med kraft fra land. Disse tiltakene vil medføre radikale utslippsreduksjoner.

Nærmere om ”hydrokraft”
Drivstoffet i kraftverket vil bli framstilt ved autotermisk reformering av naturgass.

Autotermisk reformering en kombinasjon av partiell oksidasjon og dampreformering. Navnet henviser til varmeutvekslingen mellom den endotermiske dampreformerings prosessen og den eksotermiske partielle oksidasjonen. Enkelt sagt tilføres hydrokarbonforbindelsene, for det meste metan (CH4), varm luft og vanndamp og blir omdannet til hydrogen og CO2.

Hydro ønsker å benytte luft i reformeringen, noe som gir et høyt innhold av nitrogen. Nitrogenet senker hydrogenets flammehastighet og vil ha en kjølende effekt på turbinene. Etter at CO2 er fjernet er det beregnet at føden vil inneholde omlag 54% H2, 42 %N2 og 3% CH4. Denne blandingen vil gi en forbrenningskarakteristikk som flere turbinleverandører har erfaring med. Føden blir brent med luft i et brennkammer, eksosgassen driver gassturbiner som genererer el. og deretter varmer opp damp som driver el-produserende dampturbiner.

Virkningsgraden på hydroverket er beregnet til å bli 49% og CO2 utslippene 85-90 % lavere enn fra konvensjonelle gasskraftverk. Hydro baserer seg på å ligge under EUs krav til NOx utslipp. Hydros undersøkelser tyder på at det er mulig å bruke naturgassen fra Åsgårdpipe uforedlet rett fra rørledningen, fordi denne gassen har en høy andel metan og lite tyngre hydrokarboner.