Nyheter

Hydro fortsetter med «Hydrokraft»

Publiseringsdato: 26. november, 1998

Skrevet av: Bjørnar Kruse

I November sendte Norsk Hydro melding til NVE om bygging av Hydrokraft og forslag til konsekvensutredningsprogram. Forutsatt godkjenning i 1999 regner Hydro med at anlegget skal stå ferdig i slutten av 2002.

I korte trekk ser planene for kraftverket ut slik:

  • Installert effekt inntil 1300 MW
  • Tre gassturbiner på ca 270 MW hver
  • En eller to dampturbiner totalt 500 MW
  • Årlig kraftproduksjon ca 10,5 TWh (9% av Norsk el- produksjon)
  • Gassforbruk 2000 mill Sm3/ år
  • CO2 produksjon: 5 mill. tonn/år
  • CO2 utslipp 500.000 tonn/ år (tilsvarer 1,2% av Norges utslipp av CO2)
  • NOx utslipp 25 ppm tilsvarende ca 3000 tonn/ år (tilsvarer 1,3 av Norges NOx utslipp)
  • Kjølevannutslipp max 25 m3 /s (90.000m3/time)

"Hydrokraft"
Hydro som i dag forbruker 11 % av Norges totale El –produksjon (ca 13 TWh) vil gjerne utvide driften ved sin aluminium-, magnesium – og petrokjemivirksomhet og mener begrenset tilgang på kraft har hindret realisering av disse planene.

Hydro har siden selskapet startet vært en dominerende aktør i det norske kraftmarkedet. Planene som foreligger vitner om at Hydro ikke har noen umiddelbare planer om å legge hanskene på hylla. Hydrokraft prosjektet er planlagt lokalisert på tomten til Hydro Aluminium på Karmøy. Aluminiumsverket har alene et kraftforbruk på 470 MW. Kort vei til dette verket, til Grane feltet og åsgård gassledningen gjør at denne tomten etter Hydros oppfatning utpeker seg som det beste valg.

Byggingen av kraftverket vil i følge meldingen ikke kreve bygging av nye høyspentledninger.

Hydro har invitert Statoil og Satskraft de to andre eierene i det famøse Naturkraft A/S til å delta på eiersiden med inntil 1/3 andel hver. Etter det Bellona kjenner til er disse imidlertid ikke forelagt detaljer om prosjektet ennå. Investeringsbehovet har Hydro anslått til omlag 10 milliarder kroner.

Grane
Grane-feltet ligger omlag 150 km vest for Karmøy. Oljen i feltet kan utvinnes ved hjelp av vann eller gassinjeksjon for å holde trykket oppe i reservoaret. Ettersom feltet har svært lite gass vil Hydro som operatør på Grane feltet måtte kjøpe naturgass fra et av de nærliggende feltene til en pris som markedet setter. Ved å først bruke gassen til kraftproduksjon og så injisere CO2 gassen fra kraftverket har man mulighet for å øke verdiskapningen. Begrensende mot å bruke CO2 isteden for naturgass som injeksjonsgass på sokkelen har vært tilgang på nok CO2 fra en stabil kilde.