Fra oljeeksportør til energistormakt

  

For snart ett og et halvt år siden deltok Bellona-leder Frederic Hauge i NRK-programmet Til debatt. Gasskraftstriden var på sitt heteste. Frontene var steile, og det så ut til at store miljødemonstrasjoner ville ødelegge Arbeiderpartiets valgkamp.

Hauge holdt seg taus under store deler av debatten. Først helt mot slutten grep han ordet.

–Jeg setter hele min og Bellonas prestisje inn på at det i løpet av to til tre år kommer opp et forurensningsfritt alternativ til de to planlagte gasskraftverkene på Vestlandet.

I begynnelsen av november sendte Norsk Hydro inn et forhåndsvarsel til Norges vassdrags- og energidirektorat. Selskapet ønsker å bygge et nesten forurensningsfritt gasskraftverk på Kårstø. Et kraftverk som vil øke den norske elektrisitetsproduksjonen med cirka 10 prosent. CO2-utslippene vil bli redusert med 90 prosent sammenlignet med et konvensjonelt gasskraftverk. De 90 prosentene som ikke slippes ut i atmosfæren, vil bli fraktet ut til oljefeltet Grane, hvor CO2 skal pumpes ned i oljereservoarene for å øke trykket, og dermed også oljeutvinningen. Mens oljen kommer opp, forblir CO2-gassen nedE i reservoaret.

–Vi har kommet til et veiskille i norsk energipolitikk. Vannkraftepoken er over, sier Frederic Hauge.

Hydrogen gir nye muligheter
–Vi synes Hydros gasskraftplaner er interessante ut i fra to perspektiver. Hydro-kraftverket kan være en døråpner til hydrogensamfunnet, hvor hydrogen produseres fra fornybare kilder. Det andre perspektivet er CO2-fjerning fra fossil energi, sier Bellonas Thomas Palm.

På Sleipner har Statoil allerede demonstrert at det er mulig å deponere store mengder CO2 under havbunnen. Nå er det Hydros tur til å gjøre det samme.

–I Norge kan vi produsere, foredle, transportere og bruke fossil energi nesten uten å forurense. Fra naturens side har vi som få andre blitt tildelt ressurser og muligheter. Det hele koker ned til et spørsmål om en fornuftig bruk og utvikling, mener Palm.

Norge disponerer to-tredjedeler av den totale lagringskapasiteten for CO2 under havbunnen. Langs norskekysten er det mulig å deponere CO2 tilsvarende utslippene fra alle kraftverk i Vest-Europa i mellom 500 og 1000 år.

Hydros gasskraftverk vil bli dimensjonert etter behovet for CO2 som drivgass – eller trykkstøtte – på Grane-feltet. CO2 har blitt brukt som drivgass i USA helt tilbake fra 60-tallet. I Norge har oljeselskapene benyttet vann og naturgass. I 1997 ble det injisert 22,6 milliarder standard kubikkmeter gass til dette formålet på norsk sokkel. Det tilsvarer 53,4 prosent av den gassmengden som blir eksportert. Det forventes at tallet vil øke til cirka 40 milliarder.

Så i stedet for å forsette denne sløsingen med naturgassen, kan man skille ut karbonet – og da sitter man tilbake med store mengder hydrogen.

Hydrogenbiler innen 2004
Her har vi kanskje kommet til den mest spennende siden ved Hydros gasskraftverk. Kraftverket blir Norges største produsent av hydrogen; i stedet for å brenne naturgass skal kraftverket brenne en hydrogen-blanding.

Dette er første skritt på veien mot en mer effektiv bruk av hydrogen som energibærer. Å brenne hydrogen vil på sikt være en primitiv løsning. Etter hvert vil brenselceller ta over. En brenselcelle omdanner hydrogen til elektrisitet – uten andre utslipp enn vanndamp.

Og med bruk av brenselceller er det ikke lenger snakk om å bare bruke hydrogen til kraftproduksjon, men også som drivstoff i transportsektoren. De aller fleste store bilprodusenter satser store summer på å utvikle brenselceller til biler. Allerede i dag kan du kjøpe deg en slik bil, men først på andre siden av årtusenskiftet vil produksjonen komme skikkelig igang.

–Hydrogensamfunnet kommer for fullt i løpet av kort tid. I 2004 vil det være masseproduksjon av hydrogenbiler – og de første hydrogenflyene vil følge tett på, sier direktør Steinar Lynum i Kværner Oil & Gas. –Den store omleggingen kommer den dagen de store bilprodusentene bestemmer seg for det.

Kværner har flere store hydrogenprosjekter igang. I april neste år starter Kværner – og deres kanadiske samarbeidspartner SGF – produksjonen av Carbon Black og hydrogen i Canada. Produksjonen vil i første omgang være 50 millioner kubikkmeter hydrogen og 20 000 tonn Carbon Black – eller sot.

Kværners Carbon Black og hydrogen-prosess bruker naturgass og olje som råstoff, noe den omdanner til hydrogengass og Carbon Black. En prosess helt uten utslipp.

I Norge er Kværner igang med et forsøk som ser på mulighetene for å bruke Carbon Black til lagring av hydrogen. Carbon Black brukes i dag først og fremst til bildekk, men stoffet har også potensial for å absorbere hydrogen. Dette kan løse problemene knyttet til lagring av hydrogen – og øke sikkerheten.

Hvis Kværner-direktørens visjoner går i oppfyllelse, vil du i framtiden reise til bensinstasjonen for å kjøpe Carbon Black med hydrogen – i stedet for dagens bensin eller diesel.

Når forsøkene skal være avsluttet, vil ikke Lynum si noe om. Men ut fra det Bellona Magasin kjenner til skal det være snakk om å legge fram resultatene allerede om to år.

For Norges del mener Lynum at Hydros planer har vært viktige for å sette hydrogen på dagsordenen. –Interessen for hydrogen har aldri vært større enn nå, sier Kværner-direktøren.

Veiskille med Hydro
–Energidebatten er nå snudd på hodet. Det er nye premisser som råder, sier Frederic Hauge. –At Hydro går inn for bygge sitt forurensningsfrie gasskraftverk viser at politisk press fører til teknologiske nyvinninger. Og at det går raskt, hvis vi ønsker det. Vi har kommet til et tidsskille, mener Hauge.

–Jeg tror ikke det er lenge til næringslivet erklærer vassdragsepoken som død. I en periode framover vil debatten være preget av forvirring, spesielt i de politiske miljøene – og ikke minst i Miljøverndepartementet. Noe som ikke er en uvanlig følge av teknologiske nyvinninger.

Hauge ser for seg at det bygges flere forurensningsfrie gasskraftverk i Norge. –La oss si at det bygges 25 kraftverk og vi forsyner Europa med ren energi. Dette vil være avhengig av at et internasjonal klimaregime kommer på plass, men jeg mener det må være lov til å ha visjoner.

En annen mulighet er eksport av hydrogen. Dette kan blant annet skje gjennom rørledningene som i dag frakter naturgass til kontinentet.

–I stedet for å snakke om energieffektivitet, må vi for framtiden snakke om miljøeffektivitet – effektiv bruk av ren energi, sier Hauge.

Bellona-lederen tror at grunnen til at nettopp Hydro er lengst framme i Norge på dette området, er konsernets andre satsingsområder. Særlig innen prosessindustrien. –Jeg tror Hydro har innsett at skal de norske klimagassutslippene reduseres, må store deler av reduksjonen komme i oljesektoren. Hvis ikke blir prosessindustrien pålagt så strenge krav at den ikke vil overleve.

Ikke bare gasskraft
Også Norsk Hydro har større visjoner for sitt hydrogenarbeid enn kun ett gasskraftverk på Vestlandet. Av de cirka 40 millionene tonn hydrogen som årlig produseres på verdensbasis, står Hydro for cirka 700 000 tonn. Det meste brukes til å framstille ammoniakk for produksjon av kunstgjødsel. Når markedet for hydrogen tar av, har Hydro allerede produksjon som også kan forsyne nye kunder.

–Siden vi lenge har produsert hydrogen, er dette på mange måter å gå litt tilbake i tid, sier forskningsdirektør Bjørn Sund i Norsk Hydro.

Selskapet har også andre interesser som det kan være penger å tjene på i en hydrogenframtid. Aluminium er et lett metall, og er derfor interessant for bilprodusenter som ønsker å bygge lette hydrogenbiler. Hydro er også store på elektrolyseutstyr – til spalting av vann til hydrogen og oksygen. Noe som kan bli en hydrogenkilde når det går mot slutten for naturgassen.

–Vi jobbet med alle momenter, forteller Sund. Men han vil ikke gå mer detaljert inn på de ulike visjonene Hydro har.

Om Hydros "hydrogenkraftverk" er et veiskille i norsk energipolitikk, ønsker ikke Sund å mene noe om. –Det vi kan si er at det er et veiskille at vi tar i bruk naturgass i Norge, og ikke bare eksportere den som en råvare.

Like dumt å sløse
Hydros gasskraftverk vil produsere et sted mellom 10 og 12 TWh – rundt 10 prosent av dagens norske energiproduksjon. Hva betyr dette for Norge? Kan vi nå forsette å sløse med energien? Nei, sier Bellona.

–Det er fortsatt like feil å bruke elektrisitet til dumme formål. Panelovner er fremdeles en dårlig løsning. Bruk av elektrisitet til oppvarming kan sammenlignes med å lage pølser av indrefilet. Det er også dumt å ikke bygge ut andre energiformer. Ikke noe sted i verden finne det overskudd av ren energi, sier Thomas Palm.

–Alternative energikilder opplever i dag en reduksjon i produksjonskostnadene som kan sammenlignes med oljeproduksjonen på 50-tallet. Sverige har i motsetning til Norge satset mye på utnyttelse av bioenergi. Danskene har satset på vindkraft. Alt tilsier at det er lurt å gjøre det i Norge også siden vi har bedre forutsetninger, sier Palm – og fortsetter:

–Er det noe energihistorien har lært oss, så er det at det er dumt å gjøre seg avhengig av en energikilde.

Palm slår også fast at Bellona på ingen måte har sagt ja til Hydros gasskraftverk. –Vi har satt en del krav som vi må få gjennomslag for først. Vi vil ikke velsigne noe som helst. Hydrogenkraftverket vil ikke bidra til noen netto reduksjon av CO2-utslippene hvis kraften brukes feil. Hydro snakker om at en stor del av kraftproduksjonen kan brukes til å elektrifisere sokkelen. Det vil si å bruke elektrisitet fra land til å erstatte forurensende gassturbiner. Dette er en god ide som garantert vil gi en netto CO2-reduksjon.

Kun ett ønske
Norge ikke har noe energibehov, men et energi ønske, mener Palm. –I fjor ble det hevdet at vi hadde et kraftunderskudd. Det er ikke riktig. Vi hadde et elektrisitetsunderskudd. Industrien har et legalt ønske om mer elektrisitet, men dette sløses bort på andre områder. For eksempel til oppvarming. Energi som sløses bort er også tapte eksportinntekter.

Han peker på at det i dag brukes mye tid på å krangle med næringslivet om hvorfor vi ikke skal gjøre noe med de norske klimagassutslippene. –Norge har nok penger til å ligge på sofaen uten å gjøre noe. Vi trenger ikke å gjøre noe, og kan kjøpe utslippskvoter i andre land. Men da betaler vi andre for å bli mer konkurransedyktige enn oss selv. Løsningen bør derfor være at norsk industri utvikler teknologi og tjener penger på den.

Og penger ønsker Kværner og Hydro å tjene.

–Hydrogensamfunnet og satsing på ren energi kan sikre Norge en rolle som energistormakt, sier Kværner-direktør Steinar Lynum. Det samme mener Hydro. Men politikerne henger etter.

Teknologisk forvirring
Selv om mange av de teknologiske løsningene allerede eksisterer, har politikerne så langt vært avventende. –De færreste har forstått de utfordringene vi står ovenfor, sier Palm.

–Politikere vi er i kontakt med er svært interesserte. Men det kan ofte være langt fra ord til handling, sier Lynum. Kværners strategi for å overbevise politikerne er å vise at teknologien fungerer. Først ved anlegget i Canada. Etter hvert også ved å bygge et demonstrasjonsanlegg et eller annet sted i Europa. Kanskje i Norge.

–Vi må fortsette å presse politikerne og næringslivet. Sørge for at informasjon kommer ut, sier Palm, men legger til. –Hadde alle forstått de utfordringene og mulighetene vi står overfor hadde ikke Bellona jobbet med saken. Det finnes nok av andre utfordringer å ta fatt i.