Stor interesse for skrogvask
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
Nyheter
Publiseringsdato: 4. februar, 1999
Skrevet av: Bjørnar Kruse
Nyheter
Soldrevne fly med brenselceller kan komme til å overta mange av oppgavene til dagens satellitter. Flyene vil bli operert fjernstyrt fra bakken og kan fly opp til 30 000 meter over havet (m.o.h). De vil kunne oppholde seg sammenhengende i lufta i mer enn seks måneder, og kan både lette og lande på en vanlig flyplass. Disse flyene vil være billigere å bygge og operere enn satellitter. De vil innebærer store kostnadsbesparelser for operatørene og vil være miljøvennlige (hydrogenflyet vil være forurensningsfritt). I tillegg til å fungere som erstattning for satelitter vil flyet vil også kunne bli brukt til å fly over orkaner for å kunne gi nøyaktige opplysninger om uværets veivalg, samle inn data om klimaendringene og overvåke viktige skogområder for å kunne gi tidlige advarsler om skogbranner. Selskapet Aerovironment som blant annet har utviklet elbilen Impact, prototypen for GMs EV1, utviklet de sol og batteridrevne flyene Pathfinder og Centrion for NASA. Patfinder og Centrion er imidlertid bare steg på veien mot det sol og hydrogendrevene flyet som vil bli kalt Helios.
Ettersom selv de mest avanserte batteriteknologiene slik som Li -polymer ikke forventes kunne lagre mere enn 200Wh/kg i de nærmeste årene har et lukket system med hydrogen og brenselceller blitt valgt.
Reversible brenselceller fungerer som elektrolysør om dagen og spalter vann til hydrogen og oksygen med overskuddstrøm fra solcellepanelene på flyets vinger, om natten kjøres prosessen i revers, oksygen og hydrogen blir omdannet til vann og brenselcellene genererer elektrisitet i denne prosessen.
Hele systemet inklusive tanker skal i følge Aerovironment ha en energitetthet på rundt 600 Wh/kg. Tankene er av en spesiell lettvektstype med en tynn plastikkfilm innerst omviklet med forsterkende kompositt. PEM -brenselcellene blir også spesielt konstruert med tanke på lett vekt. Selve flyet blir hovedsakelig bygget av karbonfiber, grafitt epoxycompositt, kevlar og spesialstyrofoam. Solcellepanelene på vingene vil ha en makseffekt på 42 kW og brenselcellene 8 kW. Flyet skal utstyres med 8 likestrømselmotorer på tilsammen 12 kW. Flyet vil ha en nyttelast på 100 kg. Helios skal kunne oppholde holde seg i høyder mellom 15 000 21 000 m.o.h. i over 6 måneder mellom hver service.
Etter at Helios er levert til Nasa vil selskapet bygge flere slike som erstatning for satellitter. Flyene vil kunne bli satt i kommersiell virksomhet i flere områder fra 2003.
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet dere opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas C...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...