Norsk Hydro Electrolysers:

Tenk deg å kunne reise hvor du vil uten utslipp, med energi produsert av hva som helst, hvor som helst. Dette er ikke lenger en fjern drøm, men en konkret mulighet ifølge Christopher Kloed i Norsk Hydro Electrolysers. –Det er ikke noe teknisk i veien for å kunne gjøre dette i dag. Vi har allerede hatt en hydrogendreven buss i Oslo og er involvert i flere bussprosjekter nasjonalt og internasjonalt. I sommer var også en hydrogendrevet bil i hovedstaden, og hydrogen kan benyttes til å drive lastebiler, båter og fly. Kort sagt er hydrogen ren energi og kan derfor brukes til alt som trenger energi.

Hydrogenalderen er her

Det er i første rekke Californias krav om at et viss antall biler som selges fra 2003 skal være null-utslippsbiler som virkelig satte fart i utviklingen av hydrogendrevne brenselcelle-biler, sier Kloed. Motoren er elektrisk på samme måte som i en el-bil, men istedenfor batteri produseres elektrisiteten fra en hydrogentank ved hjelp av en brenselcelle. «Avfallet» er rent vann. Slike biler er det eneste alternativet vi kjenner til som kan kombinere nullutslipp med den komfort og kjørelengde vi er vant til med dagens biler.

Alle de store bilprodusentene har nå hydrogendrevne biler på trappene. Den første serieproduserte bilen har allerede kommet fra BMW. I motsetning til de fleste som satser på brenselcelleteknologien har BMW imidlertid valgt å fyre hydrogenet i en tradisjonell forbrenningsmotor, under mottoet «The hydrogen age will not come – it is here».

–Norge har lang erfaring i fremstilling og bruk av hydrogen, sier Kloed. –Vi har sterke leverandører av utstyr og teknologi for produksjon, lagring og transport av hydrogen. Produserer vi hydrogen fra våre enorme gassressurser får vi et svært billig drivstoff og kan i tillegg forsyne Europa med store mengder hydrogen. Og når vi først produserer hydrogen er ekstrakostnaden for å deponere utskilt CO2 svært beskjeden. Men vi har jo også mye vannkraft og ny fornybar energi som i dag ikke utnyttes. Ved hjelp av for eksempel en elektrolysør som vi produserer kan vi lage hydrogen basert på alt dette. Produksjonen av fornybar energi er jo ofte ikke helt sammenfallende med el-forbruket og da kan vi produsere mye rimelig hydrogen.

En norsk «Clean Air Act»

–For å få igang bruken av hydrogen i Norge er vi imidlertid avhengig av vedtak á la Calefornias «Clean Air Act» hvor det som sagt kreves at en viss prosent av nybilsalget er null-utslippsbiler, sier Kloed. –Hvis vi etterhvert ser for oss at alle personbilene i Norge vil gå på hydrogen innebærer det at vi konverterer en energimengde tilsvarende rundt 25 TWh fra bensin til hydrogen. Dette betyr ikke at vi vil bruke mer energi – tvert imot har brenselscellen dobbelt så høy virkningsgrad som en forbrenningsmotor, så vi har en meget høy drivstofføkonomi og vi vil bruke rene energikilder.

–Foruten å levere utstyr til Europa og Nord-Amerika har vi også flere prosjekter i utviklingsland hvor det ikke er noen eksisterende infrastruktur å konkurrere mot. I framtiden vil antageligvis teknologieksporten bety mer enn energiproduksjonen, sier Kloed. På mange måter har Norge nå en gylden mulighet til å gå fra å være en fossil råvareprodusent til en total energileverandør og teknologieksportør.

Med alle disse positive mulighetene – hvorfor er ikke hydrogenframtiden selvsagt for Norge?

–Vår erfaring er at ingenting kommer av seg selv. Vår oljerikdom er noe av problemet fordi det fungerer som en sovepute for nasjonen, og det er vår hodepine. Vi har hatt en rekke hydrogeninitiativ i Norge som har strandet på manglende koordinering og forståelse hos myndighetene, sier Kloed, som ønsker seg et hydrogenprogram basert på en gjensidig langsiktig satsing fra myndighetene og industrien.