Notoddenregionen – hydrogenbusser

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Hydro Electrolysers, Organic Power og Nettbuss. Partnerne tar sikte på å implementere hydrogenbusser i Notoddenregionen – først og fremst innen lokaltrafikken.

Selskapene har ulike roller i prosjektet. Organic Power produserer elektrisitet ved avfallsforbrenning. Norsk Hydro Electrolysers produserer hydrogen gjennom elektrolyse. Nettbuss er kollektivselskapet som skal bruke bussene til daglig. Med andre ord – dette er et samarbeid mellom en energiprodusent, en drivstoffprodusent og en bruker.

Foreløpig er prosjektet i planleggingsfasen, dvs. det arbeides med finansiering og anskaffelse av hydrogenbusser. Den mest aktuelle hydrogenbussen produseres av Neoplan i Tyskland. Neoplan eies av MAN, men har utviklet en egen prototype i samarbeid med Proton Motor. Den ble lansert våren 2000. I henhold til prosjektplanene kan bussene være i drift i løpet av 2002.

Oslo – hydrogenbusser

Dette er et samarbeid mellom Norsk Hydro, Bertel O. Steen og Stor-Oslo Lokaltrafikk. Målet er å implementere hydrogenbusser i Osloregionen. Hydro har lang erfaring med hydrogen, og ønsker å lære mer om hydrogen som drivstoff i transportsektoren. Bertel O. Steen importerer Mercedes og SL skal, som kollektivselskap, bruke bussene i den daglige driften.

På slutten av 90-tallet laget DaimlerChrysler (Mercedes) den første hydrogenbussen deres – NEBUS. De tre partnerne hentet den til Oslo i august i fjor, blant annet for å presentere prosjektet. NEBUS gikk i ordinær drift mellom Oslo og Bærum i underkant av 2 uker.

Nå er DaimlerChrysler i ferd med å produsere neste generasjon hydrogenbuss, og selskapet er aktuelt som leverandør til Osloprosjektet. Siden de planlegger å kun tilby et begrenset antall i første omgang, arbeides det også med andre leverandører – f.eks. Neoplan.

Vestlandet – hydrogenferjer

Hydrogen anses for å være et egnet drivstoff innen langt flere områder enn veitransport. Det arbeides blant annet med å utvikle fly, skip og lokomotiv basert på hydrogen.

Norsk Hydro startet nylig et forstudie av hydrogenferjer. I dette prosjektet samarbeider de med blant annet Marintek, NTNU og Institutt for energiteknikk. I første omgang var det meningen å utrede hvilke behov som må møtes for å realisere en hydrogenferje, og på grunnlag av dette delvis konvertere en eksisterende ferje til hydrogen og brenselceller.

Etterhvert ble målsetningen omdefinert, og det arbeides nå med spørsmål knyttet til hydrogen og brenselceller innen marin sektor generelt. Dvs. innfallsvinkelen er ikke lenger rettet ensidig mot ferjer, men også mot skip, ubåter, kanalbåter osv. Den siste tiden er dette området viet stadig større oppmerksomhet internasjonalt.

Utsira – hydrogen og vind

Øya Utsira ligger utenfor Haugesund. Den har ingen egen elektrisitetsproduksjon, men har kabelforbindelse til nettet på fastlandet. Øya har imidlertid gode forhold for vindkraft, og det kan være aktuelt å utnytte denne muligheten. For å sikre stabil tilgang på elektrisk kraft er det mulig å produsere hydrogen ved hjelp av vannelektrolyse under perioder med overproduksjon. Dette er en metode til å lagre energi. Dersom det oppstår dager med underskudd på elektrisk kraft kan behovet dekkes gjennom elektrisitetsproduksjon basert på hydrogen og brenselceller.

1. oktober i år startet Norsk Hydro et forstudie for å kartlegge de ulike aspektene ved et slikt prosjekt. Det skal blant annet gi svar på hvorvidt det er grunnlag for et vind/hydrogenanlegg på Utsira, og hva dimensjoneringen av det eventuelle anlegget må være.

Røst – hydrogen og vind

I likhet med Norsk Hydro arbeider Energy Development med å konvertere en øy til vind/hydrogen. I dette tilfellet er det snakk om Røst. I likhet med Utsira har heller ikke denne øya egen elektrisitetsproduksjon, og den er tilknyttet nettet på fastlandet gjennom kabel.

Gjennom ett igangsatt forstudie skal Energy Development kartlegge hvorvidt det er grunnlag for å etablere ett vind/hydrogenanlegg på Røst. Et slikt anlegg kan gjøre øya tilnærmet selvforsynt med elektrisk kraft.

Energiparken Nedre Foss gård

Demonstrasjon av fornybar energi og hydrogenkjøretøy. Bellona deltar i et samarbeidsprosjekt med det formål å etablere en energipark i Oslo. Den skal være et utstillingsvindu som bidrar til å synliggjøre ny fornybar energi og miljøvennlige transportsystemer.

Energiparken i Grimstad

Ved Høyskolen i Agder, avdeling Grimstad, er det etablert en egen energipark. Dette er et samarbeid mellom HiA, Aust-Agder kraftverk, Vest-Agder kraftverk og Kristiansand energiverk. Formålet er forskning og utvikling innen fornybar energi og hydrogen for å øke partenes, regionens og landets kompetanse på dette viktige området.

Parken ble åpnet 19.06.00. Enkelte komponenter er allerede på plass, og andre planlegges. Per i dag er det følgende utstyr i parken:

Solenergi

· termisk solenergi (termiske solfangere 90 m2 / 40 kW)

· elektrisk solenergi (solceller)

Hydrogen

· fotobiologisk hydrogenproduksjon

· elektrolyseenhet (50 kW)

· brenselcelle (20 kW)

Jordvarme

· varmepumpe (50 kW)

· brønner (4 stk. med dybde 150 m)

Energiparken i Stavanger

Det planlegges en ny næringspark i Stavangerområdet i regi av ARNE – Arena for regional næringsutvikling og entreprenørskap. Næringsparken skal bli et nytt nasjonalt kompetansesenter for energi. Den er for øvrig ikke formelt vedtatt ennå, og det arbeides med å trekke inn kommersielle krefter. Både Lyse energi, Shell, Statoil og BP har kommet med positive signaler. Shell kan blant annet komme til å bygge en ny fastoksid brenselcelle i parken.

I løpet av ½ år planlegges det å etablere et energiparkselskap som skal arbeide mere aktivt med planene. Det er ikke helt klart hvor næringsparken skal plasseres, men det blir sannsynligvis i Tananger på tomten hvor Shell sitt raffineri lå. Den blir ledig om 2 år.

Det legges opp til et tregrenet samspill mellom:

1. Infrastruktur blant annet med vekt på kraftproduksjon, fjernvarme/fjernkulde, gass og en CO₂-infrastruktur

2. Næringsvirksomhet innenfor områdene offshore vindmøller, bølgekraft, drivhusteknologi, forskningssenter, geotermisk energi, enøksenter, kraft fra brenselcelle, fôr- og matvareteknologi, gasskraftverk og avfallsforbrenning.

3. Kunnskapsnettet skal forbinde de ulike delene. Det skal bestå av kontor-/nærings-/innvasjonsbygg for bedriftene.

Annen aktivitet

En rekke norske selskaper har egne interesser knyttet til hydrogen. Blant de viktigste finner man Norsk Hydro, Statoil, Statkraft, Institutt for energiteknikk, Norske Shell, Raufoss composites, SINTEF og flere andre. Norge har dessuten sterke miljøer innen hydrogenrelatert forskning ved universitetene – særlig ved NTNU og UiO.