Ifølge en artikkel i The Economist 24. mars kommer verdens ledende bilprodusenter til å introdusere biler med brenselceller i stedet for forbrenningsmotor innen 2004. Det blir utviklet tre ulike typer brenselcelleteknologier for bruk i kjøretøy. Den grønneste er brenselceller som bruker hydrogen direkte og ikke slipper ut annet enn vanndamp. Uheldigvis kan denne metoden ikke brukes i praksis før det blir etablert et distribusjonssystem for hydrogen. Før dette skjer må bilene ha utstyr som reformerer hydrokarbon, for eksempel bensin, metanol eller naturgass, til hydrogen. Den tredje metoden, som mellom annet DaimlerChrysler satser på, er brenselceller som bruker metanol direkte. Disse to sistnevnte metodene vil selvsagt medføre utslipp av CO₂, men på grunn av høyere virkningsgrad er det betydelig mindre enn fra biler med konvensjonelle forbrenningsmotorer. Brenselcellebiler med reformer er mye dyrere enn hybridbiler, som har omtrent samme virkningsgrad og CO₂-utslipp, og er dermed lite konkurransedyktige.

Det er altså nødvendig å etablere en hydrogeninfrastruktur sammen med masseproduksjon av brenselceller. Den antatt enkleste måten å gjøre dette på er ved å oppmuntre lokale myndigheter til å opprette flåter med hydrogendrevne bybusser, varebiler og andre kjøretøy. Konsulentfirmaet Directed Technologies argumenterer for at hydrogen kan produseres lønnsomt i desentraliserte anlegg. En av mulighetene er lokal reformering av naturgass fra det etablerte nettverket, dette er lønnsomt dersom utgiftene fordeles på minst 300 kjøretøy. En annen mulighet er elektrolyse av vann, det lønner seg best dersom det er 25-50 biler i flåten.

En studie utført av Dr Williams, Joan Ogden og Eric Larson ved Princeton, foreslår at etter introduksjonen vil direkte hydrogenceller ha lavere kostnader og større fordeler for både brukerne og samfunnet enn rivaliserende brenselcellealternativ. Uheldigvis er barrierene ved introduksjonen så store at markedskreftene ikke er sterke nok alene til at de nødvendige investeringene blir gjort. Direkte-til-hydrogen-ruten vil altså mislykkes hvis ikke myndighetene kommer med nullutslipskrav tilsvarende initiativet i California. Dersom dette gjennomføres vil kjøretøyene innen 20 år ha ekstremt lave utslipp samtidig som konsumentene ikke betaler mer for transport enn de gjør i dag.