BMW er nå på verdensturné med sin første serie av hydrogendrevne 750’er. De mener at det nå er infrastruktur for hydrogen som mangler for å realisere drømmen om bilen som går helt uten utslipp.

Høna og egget

Mangelen på tankingspunkter er et høna og egget problem; få vil kjøpe biler før de har et sted å fylle dem, og ingen vil bygge tankanlegg før det finnes kunder. Dette gjør at myndighetene må på banen på en eller annen måte. Én mulighet er at man subsidierer de første pumpene for å få markedet i gang.

Hensikten med de første pumpene er ikke at alle skal ha tilgang på sin lokale bensinstasjon, det vil komme etter hvert. Først må det bygges opp et nett som gjør at bilene er et attraktivt alternativ for mange nok mennesker til at salget av biler kommer i gang. Deretter vil det bli lønnsomt for andre stasjoner å sette opp egne pumper.

65 stasjoner

Det er vanskelig å si hvor stor rekkevidde de første hydrogenbilene vil ha, men 30 til 40 mil bør være et forsiktig anslag. Dersom vi i første omgang bygger opp et nettverk med 10 mil mellom hvert punkt, burde vi være på sikre siden. I byene er det hensiktsmessig å legge dem noe tettere. For å bygge opp et slikt nettverk i Sør-Norge, må det bygges 65 pumper. Den som kjøper en hydrogenbil kan da komme hvor som helst i Sør-Norge, også til fjells.

Prisen på en stasjon er i dag reelt i underkant av 10 mill. kroner (eksl. mva) ved en bestilling av denne størrelsen. En fullfinansiering vil koste maksimalt 650 mill.

–>
CO2-avgiften i tre måneder

Disse pengene kan skaffes gjennom at forurenseren, det vil si vi som kjører bil, betaler. Hver gang vi fyller bensin eller diesel, betaler vi henholdsvis 72 eller 48 øre pr liter i CO2-avgift. Dersom vi i tre måneder (!) bruker denne avgiften til å finansiere et nettverk av fyllestasjoner, har vi de 65 stasjonene på plass. I dag går avgiften inn i statskassen uten noen form for øremerking.

Nå er det ikke behov for disse pengene så raskt. Dersom vi satser på å bygge opp et nettverk i 2006, kan vi spare fra 2002, det vil si 5 år. Dersom vi i disse årene setter av 5% av CO2-avgiften vil vi være i mål. Dette er 4 øre på bensinen og 2 øre på dieselen. Til sammenlikning ble i år bensinavgiften satt ned med 120 øre pr liter.

Rimelig krav

Politikerne er generelt ikke spesielt glade i øremerking. På den annen side er det jo vanlig blant folk å spare til det man ønsker seg. Å spare 5% av CO2-avgiften som vi betaler inn for å legge forholdene til rette for at vi kan kjøpe oss biler som ikke slipper ut CO2 (eller andre avgasser), virker som et langt fra urimelig krav fra en bilist.