Miljømyndighetene slakter SNSKs konsekvensutredning:

–>

«Vi har gjennomført en konsekvensutredning som fagfolk sier er den mest omfattende og fyldestgjørende et norsk industriselskap har gjennomført.» Dette skrev administrerende direktør Robert Hermansen i Store Norske, i selskapets «anke» på hørings-utsettelsen Miljøverndepartementet ga etter Bellonas anmodning. Det samme gjengir redaktør i Svalbardposten Arne O. Holm, i lederen i Svalbardposten 4. mai: «Ikke noe prosjekt, ikke et eneste inngrep har vært bedre utredet.»

Uttalelsene blir stilt i et noe spesielt lys når de ansvarlige faginstansene i sine uttalelser tvert i mot gir hele utredningen strykkarakter.

Krever nye utredninger

Selv om Bellona har fått utsatt høringsfristen fra 4. mai til 18. mai, har de offentlige høringsinstansene nå levert sine uttalelser til Store Norske Spitsbergen Kulkompani sin konsekvensutredning av planene om permanent drift i kullgruva Svea Nord på Svalbard.

Både Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard har vesentlige innvendinger mot gjennomføringen av konsekvensutredningen, og påpeker flere alvorlige mangler i forhold til det fastsatte utredningsprogrammet.

Mest kritisk er likevel Direktoratet for Naturforvaltning (DN), som over 11 sider totalslakter konsekvensutredningen. Her fra sammendraget i DNs høringsuttalelse:

«DN mener at utredningsmaterialet har for store mangler til at konsekvensutredningen kan godkjennes i sin nåværende form, og vil anbefale at det utarbeides tilleggsutredning som tar opp flere av de miljømessige forholdene. Beslutningsgrunnlaget er særlig svakt når det gjelder kartlegging av og vurdering av konsekvenser for vegetasjon og sjøfugl/sjøpattedyr. Det bør gjennomføres nye kartlegginger av naturmiljøet og nye konsekvensvurderinger basert på oppdatert informasjon. Beslutningsgrunnlaget bør videre inneholde vurdering av risiko for et oljeutslipp under vanskelige forhold, på en sårbar lokalitet og i en sårbar periode, og videre en vurdering av hva som vil bli konsekvensene av et slikt utslipp og hvordan man kan avbøte konsekvensene. I tillegg bør det utarbeides et helhetlig program for miljøovervåking som gir tilstrekkelig garanti for at akutte og langsiktige miljøkonsekvenser blir avdekket.»

Seinere heter det blant annet at «konsekvensutredningen (hovedrapporten) er relativt tung å finne fram i. De enkelte temaene står omtalt flere ganger, og det er vanskelig å forstå systematikken. De mange tabellene overlapper hverandre innholdsmessig, og mange enkeltopplysninger finner vi igjen flere steder. Det burde dermed ha vært mulig å framstille innholdet langt mer oversiktlig og systematisk enn det som er gjort. (…) Vi registrerer for øvrig at SINTEF har inkludert oter i listen over pattedyr som kan bli skadet. Denne arten fins ikke på Svalbard.»

Direktoratet krever at tilleggsutredningene må gjøres før konsekvensutredningen kan godkjennes og sendes til politisk behandling, og at de nye utredningene må gjennom en ordinær høringsprosess.