Tre av Skandinavias største virksomheter innen energi og energiteknologi har inngått en intensjonsavtale om å utvikle hydrogen som fremtidig kommersiell energibærer. I første omgang skal det bygges et vind -hydrogen system på Vestlandet. Poenget er å bruke rimelig overskuddselektrisitet til å fremstille hydrogen ved elektrolyse av vann.
Anlegget blir unikt, aldri tidligere er det blitt bygget et stort vind -hydrogenanlegg. Konseptet vind -hydrogen har tidligere vært demonstrert på Casaccia Research Centre utenfor Roma, men da kun som et forskningsprosjekt. Vindturbinen i dette prosjektet var på 5,2 kW og den alkaliske elektrolysøren 1- 2 kW. Etter det Bellona har grunn til å tro, blir dette nordiske samarbeidsprosjektet mye større og mer omfattende.
Anlegget vil sannsynligvis bli lokalisert til ett av Statkrafts tre vindkraftprosjekter; Smøla, Stadtlandet eller Hitra. Statkraft fikk i desember i fjor konsesjon for å sette opp 135 vindturbiner med en samlet installert effekt på 276 MW i disse tre områdene.

Utnytter produksjonstopper
Lars A. Rooth i Statkraft sier til Bellona Web at man ønsker å se på bruk av hydrogen som drivstoff til kjøretøy og til lagring av energi for å jevne ut forskjellen i tid mellom produksjon av fornybar energi og effekttoppene hos konsumentene. En forskjell som kan være betydelig.

For å illustrere dette bruker vi det danske kraftmarkedet som eksempel: I Danmark er andelen av vindenergi i den danske elektrisitetsmiksen i dag omlag 12%, og i den danske regjeringens energiplan vurderer man å øke denne andelen til rundt 50% i løpet av 2030.
Allerede i dag har den variable strømmengden fra landets vindturbiner en kraftig innvirkning på det danske og dermed også på det nordiske kraftmarkedet. Vindkraftproduksjonen kan i enkelte perioder være 3-4 ganger høyere enn gjennomsnittlig produksjon. I slike perioder vil vindkraften kunne produsere mer kraft enn etterspørselen. I dag blir overskuddskraften solgt på spotmarkedet til svært lave priser, prisen kan ved uventete vindforhold faktisk komme ned i 0 øre /kWh.

Billig hydrogen
Under slike forhold er det lett å forstå at en kan produsere billig hydrogen ved elektrolyse av vann. Det vil si at man bruker elektrisk strøm for å spalte vann til hydrogen og oksygen. Det framstilte hydrogenet kan så brukes som forurensningsfritt drivstoff til kjøretøy eller til lagring av energi. Ved økt etterspørsel kan man mate det lagrede hydrogenet inn i stasjonære brenselcelleanlegg for å generere strøm ved behov. I tillegg får man varme som kan brukes til oppvarming av boliger o.l. En annen fordel ved å bruke hydrogen i kraftforsyningen er at Elnettet i perioder med spissbelastning blir overbelastet, og nettapet i disse periodene er vesentlig. Det er spesielt om morgenen og ettermiddagen på kalde dager dette skjer. Kostnadene ved å bygge et
elnett dimensjonert for disse toppene er svært høye. Ved en desentralisert kraftgenereringskapasitet med brenselceller og hydrogen reduseres behovet for forsterkning av elnettet da disse brenselcelleanleggene kan plasseres nært opptil der strømmen brukes. Det kan spare samfunnet for store beløp.

Hydrogenteknologi på vei
Kjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff vil komme på markedet i løpet av kort tid. Blant annet vil Toyota starte salg av hydrogenbiler i 2003, flere andre bil og bussprodusenter vil lansere slike biler for salg om få år.
Stasjonære brenselcellesystem har vært i salg siden 1993. En av partnerene i dette prosjektet, Sydkraft har hatt et brenselcelleanlegg som gir 200 kW elektrisk strøm i drift i flere år.

Det er bare et tidsspørsmål før hydrogen som energibærer blir et konkurransedyktig alternativ til fossilt brennstoff og batterier, sier Teknologidirektør i Statkraft Jon Brandsar.

I det planlagte anlegget til Statkraft/Sydkraft/ABB på vestlandet vil det ikke være utslipp av noe slag. ”Målet med prosjektet er å skaffe kunnskaper og erfaring som gjør hydrogen som energibærer kommersielt interessant”, heter det i pressemeldingen fra de tre selskapene, ”som gjennom samarbeidet ønsker å være en drivkraft i utviklingen av denne type teknologi”.