Bellona om Store Norskes konsekvensutredning:

–>

Som påvist både av Bellona i vår høringsuttalelse, og av flere andre instanser (DN, Norsk Polarinstitutt, Sysselmannen), er det en rekke svakheter med konsekvensutredningen som derfor ikke framstår som et godt nok beslutningsgrunnlag for Stortinget.

Kulldrift

En fortsatt kulldrift på Svalbard bidrar til å øke utslippene av klimagasser og forsinker prosessen som er i gang i Norden og Nord-Europa med nedleggelse av kullkraftverk. Blir tillatelse til permanent drift i Svea Nord gitt, vil miljønasjonen Norge i 2040 fortsatt være en kullprodusent.

Store Norskes argumentasjon om at Svea-kullet er reinere enn annet kull, er ikke dokumentert. SNSKs egne tall viser tvert i mot at kullet bare er litt over gjennomsnittlig når det gjelder brennverdi. Bellonas vurdering er at Norge snarere enn kullproduksjon bør satse på å bli storleverandør av fornybar energi og energiteknologi til en verden som skriker etter dette.

For å skipe ut et stort nok volum, skal nå skip som er dobbelt så store som dagens overta det meste av kullfrakten, uten at sikkerhetsnivået på langt nær høynes tilsvarende. Resultatet er at sikkerhetsnivået i forhold til skipsstørrelsen reduseres betraktelig (blant annet er det ikke lagt opp til losplikt). Planene innebærer en svært høy risiko for akuttutslipp av olje, med påfølgende konsekvenser for Svalbards sårbare fugleliv av internasjonal verneverdi. Bellonas vurdering er at det er totalt uforsvarlig å bruke skip av denne dimensjonen i det krevende og sårbare Akselsundet. Redusert skipsstørrelse, bruk av marin diesel, losplikt, bruk av losbåt og bruk av eskortetaubåt er nødvendige tiltak for at risikoen ved kullskipningen skal bli akseptabel.

Inngrepet er alt gjennomført

Store Norskes konsekvensutredning utreder et inngrep som rent teknisk allerede er gjennomført, uten at det har vært konsekvensutredet. Det er bygget vei over Høganesbreen fra gruva og ned til Braganzavågen, og siden mars 2000 har Store Norske brutt 30 kilometer ganger i kullgruva. Infrastrukturen er dimensjonert for permanent regulær drift. Store Norske har i store deler av 2000 drevet tilnærmet normal produksjon, med uttak av 630.000 tonn kull. For 2001 legger selskapet opp til en produksjon på omlag 2 millioner tonn, og en utskiping på omlag 1,5 millioner tonn. Dette planlegger selskapet å gjennomføre helt uavhengig av stortingsbehandlingen.

Ved å sette i gang lenge før saken er ferdig behandlet, signaliserer selskapet at en anser Stortingets behandling som en formalitet. Når Store Norske har forskuttert at man vil få tillatelse til permanent drift, investert store midler i prosjektet og allerede har startet opp tilnærmet normal drift i Svea Nord, setter en dessuten beslutningstakeren i en tvangssituasjon idet et eventuelt avslag vil medføre at betydelige midler går tapt.

Minimumskrav til nye utredninger

Bellona krever at det foretas tilleggsutredninger, som i det minste må inneholde punktene nedenfor, og at denne tilleggsutredningen sendes på høring.

1. Konsekvensene ved alternative/økte produksjonsvolum av kull.

2. Klimagassutslippene ved produksjon og transport fra Svea Nord må sammenlignes med et balansert utvalg av kullprodusenter, ikke bare de verste i klassen.

3. Klimagassutslippene ved forbrenning av kull fra Svea Nord må sammenlignes med et balansert utvalg av kullprodusenter, ikke bare de verste i klassen.

4. Om permanent kullproduksjon i Svea Nord bidrar til

• økt energiforbruk,
• økt etterspørsel etter kull,
• forsinket introduksjon av utslippsfri energiproduksjon
• å erstatte mer forurensende energikilder

5. Forholdet til det russiske nærværet på Svalbard og russisk kullproduksjon.

6. Totale tilførselen av miljøgifter og tungmetaller lokalt på Svalbard, sortert på hvert enkelt stoff

7. Totale utslipp av tungmetaller og miljøgifter fra transport av kullet

8. Innhold av tungmetaller og miljøgifter i kullet

9. Planer for nedlegging av kullkraftverk/redusert bruk av kull i Norden og Nord-Europa.

10. Mulighetene for å erstatte bruk av kull til industriformål med andre energikilder, spesielt utslippsfrie alternativer.

11. Bruk av marin diesel isteden for tungolje som bunker i kullskipene

12. Strømforholdene i Akselsundet.

13. Bruk av og eventuelle årsaker til at eskortetaubåt ikke kan benyttes i Van Mijenfjorden

14. Det må framskaffes et egnet datagrunnlag og lages ny beskrivelse av avbøtende tiltak og oljevernets effektivitet i isfyllte farvann.